Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Drømmene, formløse og utydelige i begynnelsen, vandret fra den sovende til sovende, de plukket opp noe her, noe der, førte med seg nye minner, nye hemmeligheter, nye lengsler, derfor sukket og mumlet de sovende, Denne drømmen er ikke min, sa de, men drømmen svarte, Du kjenner ennå ikke drømmene dine.
Den første blinde fant konas hånd og klemte den, og denne gesten viser oss klart og tydelig i hvilken grad kroppens hvile kan bidra til åndens harmoni.
For øynene, disse øynene, er som to ubevegelige klinkekuler, blottet for ethvert uttrykk, de kunne like gjerne vært fjernet, det er øyelokkene, øyevippene og øyenbrynene som må ta seg av den visuelle retorikk og veltalenhet, og allikevel er det alltid øynene som får æren.
Men der og da var det som om det ikke fantes noe annet levende organ i kroppen hennes, de måtte være der, men nektet å gi livstegn fra seg, hjertet, jo, hjertet hamret som en kjempediger tromme, dette hjertet som alltid arbeider i blinde, fra det første mørket av dem alle, buken der det ble skapt, til det siste, der det skal stanse.
Den søvnløse kvinnen lå utstrakt på sengen, renere enn hun noensinne hadde vært i hele sitt liv. En annen kvinne vasket de andre, en etter en, og deretter seg selv.
Det er stunder da ordene ikke tjener til noen verdens ting, jeg skulle bare ønske at jeg kunne gråte, jeg også, si alt med tårer, og ikke måtte snakke for å bli forstått.
... Som nok en gang viser at man ikke skal skue hunden på hårene, det er nemlig ikke på ansiktets linjer og kroppen spenst man kjenner hjertets kraft.