Bokelskere.no

Han kysset henne på kinnet, så nær munnen han kunne, og ønsket lidenskapelig at han kunne være hos henne til evig tid for å beskytte henne mot skyggene.

Hun gikk rundt med en morgenkåpe og fløyelstøfler, for hun fulgte den lokale tiden i Paris, med en forskjell på flere timer og to årstider. Over skuldrene hadde hun en cape av loslitte rever, med patetiske glassøyne og pjuskete haler.

Spenningen slapp langsomt taket. Hun tok vennens mørke hode mellom hendene og så på han. De smilte lettet, glade, skjelvende, sikre på at de aldri ville innlede et flyktig eventyr, for de var skapt til å dele livet i sin helhet, til å ta fatt på de dristige oppgaven det er å elske hverandre for bestandig.

• Hender det deg noe, stikker jeg hodet i stekeovnen og dør av kvelning, advarte Hilda uten å heve stemmen eller slippe suppeskjeen. Hennes mann hadde en mistanke om at hun ville gjøre alvor av trusselen, og det inngav ham et visst minimum av forsiktighet, men aldri tilstrekkelig.

Den vanføre damen fortsatte å slynge ut sine anklager til hun måtte hive etter pusten og tie stille for å ikke ta sin død av det, men ennå hadde hun såpass krefter at hun kunne rette en giktbrudden finger mot den satyren som så sitt snitt til å åpne buksesmekken og blotte sitt ynkelige lem for damene. Det var ingen av kvinnene som lot seg affisere av det, unntatt en sped, sørgekledd frue som betraktet den inntørkede fikenen med en viss ømhet. Hun var forelsket i eiermannen, og om natten lot hun døren til rommet sitt stå åpen for å fortelle ham det.

• Skjøge! mumlet den velhavende enken, men kunne ikke holde smilet tilbake da hun med ett kom til å tenke på den fjerne tiden da hun ennå hadde en mann og han betalte med gullstykker for det privilegium å få slippe til mellom hennes tykke lår, hvilket skjedde med ganske stor hyppighet. Det endte med at hun hadde hele vesken full, så tung at ingen sjømann kunne orke å lempe den opp på ryggen.