Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
jeg vet
at den som har vokst opp uten kjærlighet
ikke tror
at kjærlighet finnes
Engang vekket jeg deg
midt på natten
og ba deg
holde meg fast
da jeg ikke lenger våget
stole på meg selv
Hver dag
jeg levde sammen med deg
gjorde jeg det
fordi jeg ville det
Hver gang
det var du
og ingen annen for meg
var det fordi det var deg
jeg ville ha
Alltid
når jeg kom tilbake til deg
var det fordi det var
sammen med deg
og ingen annen
jeg ville være
Først
når du våger å tro
at denne dagen
og alle andre dager
er et fritt valg for meg
- du eller ikke du -
kan du og jeg fortsatt
leve
sammen
For meg
kan kjærlighet aldri være
to som kryper inn
i en krok
mens livet bruser forbi
For meg
må kjærlighet alltid være
mange som kjemper sammen
- også du, også jeg -
midt inne
midt ute i livet
For meg var det lett
i begynnelsen
det var bare å elske
det var ingen kunst
å elske
når en tidlig har lært seg
at kjærlighet er det største
og beste
og gladeste som finnes
Så lenge det var kjærlighet
gikk det bra
Men så ble det hat
og hat var ikke tillatt
da jeg var liten
Hva gjør en
med hat
som er forbudt?
En sier ingen stygge ord
En banner ikke
En slår ikke
En skriker ikke
En smeller for all del ikke i dørene
En skjærer ingen grimaser
En kaster naturligvis
ingenting
En prøver å være riktig vennlig
når en hater
En svelger sitt hat
eter det opp
viser det ikke
erkjenner det aldri
For meg var det ikke lett
å hate
men det skjebnesvangre var
å la være
Det har vært ganger
da du har såret meg
uutholdelig
for så i neste øyeblikk
å vente
at jeg skal ta imot deg
som vanlig
med lyst og varme og hengivenhet
De gangene
har det vært
en stor nytelse
å ikke hengi meg
slik du har trodd
men føre deg
med hårfin presisjon
og innlært teknikk
mot en raskere slutt
enn du hadde tenkt deg
mens jeg holder meg selv utenfor
Ikke det minste grann
av meg
og min lyst og min varme
og min hengivenhet
gir jeg deg
hvis jeg ikke selv vil det
Og du merker det like lite
som at du sårer meg
uutholdelig