Bokelskere.no

Ansiktet til Monsieur Charmette lå i skyggen alt, særlig rundt øynene som er de første til å trekke seg tilbake og bo alene i hulene sine med et uttrykk av hvorfor og med hvilken rett og hva er det jeg blir utsatt for.

Jeg la meg flat i portrommet og gjorde anstrengelser for å dø, men betongen var kald, så jeg ble redd for å bli forkjølet.

Når du er liten, må du være flere for å være noe.

Madame Rosa hadde trøbbel med hjertet og det var jeg som gikk ærend på grunn av trappene. Etasjer var det verste som fantes for henne. Hun hvinte mer og mer når hun pustet og jeg hadde astma for henne jeg også, og doktor Katz sa at det fantes ikke noe så smittsomt som psykologi.

Monsieur Hamil hadde ofte sagt at tiden kommer langsomt ut av ørkenen med sine karavaner og kameler, og at den ikke hadde hastverk, for den fraktet med seg evigheten. Men det er alltid finere når det blir sagt enn når du ser på ansiktet til et gammelt menneske som blir berøvet litt mer for hver dag, og etter min mening hører tiden til i røvernes leir.

Forresten så er jeg ikke så oppsatt på å drepe, heller tvert om. Nei, det jeg gjerne ville er å bli en sånn kar som Victor Hugo. Monsieur Hamil sier at du kan gjøre alt med ord uten å drepe noen og når jeg får tid skal jeg se på det. Monsieur Hamil sier at det er det sterkeste som fins.

den rettferdiges søvn. Jeg har tenkt mye på det der, [...] Jeg tror det er de urettferdige som sover best, for de gir blaffen, mens de rettferdige ikke kan lukke et øye og bekymrer seg over alt mulig.