Bokelskere.no

....."Mennesker har rett til å treffe sine egne valg selv om det viser seg å være dumme valg." Æ ta livet av seg kan jo tenkes å være et slikt dumt valg. Har da individet rett til å gjøre det valget, også om det er et dumt valg?

Jeg vil gjerne tro på det, at det finnes uendelig nåde for sånne som meg.

Så satans mye angst samlet på knappe seks kvadratmeter.

Å forstå en annen. Eller å bli forstått. Eller kanskje bare kunne være ærlig. Å være sann. Det er veldig vanskelig når man for det meste er laget av løgn.

Det er dyrt å være impulsiv.

Jeg har alt man kan begjære. Jeg har mer. Hva er det som er galt med meg ?.Hvorfor pågår det en stadig verdenskrig i hjernen min ?. Hvorfor kan jeg aldri få hvile ? Hvorfor føles det som om hodet mitt skal sprenges i en million biter av alle tankene som må ut ?. Hvorfor slåss alle disse argumentene og tankene og stemmene og ideene med hverandre i nettopp mitt hode ?. Hvorfor må de bo i min hjerne. Er de meg ?.

Problemet mitt er at jeg ikke kan slutte å tenke. Jeg kan slutte å føle (det er vanligvis da problemene begynner), men jeg kan ikke slutte å tenke. Døgnet rundt, hvert sekund maler tankene mine, hulter til bulter, utenpå og inni, sammenlenket, de lukker seg om hverandre i firefemsekssju ledd, og da slutter jeg å føle og begynner utelukkende å tenke og da går det over styr.

Verden utenfor. Den blir noen ganger så vanskelig. Så stor. Så fiendtlig.

Verden kan ikke presses inn i et etisk system, hvor sinnrikt det enn måtte være. Det er den kantianske etikkens store problem. Jeg trekkes til Kant. Til pliktetikkens forføreriske enkelhet. Dessverre er tilværelsen altfor sjelden så enkel. Altfor sjelden.

Det var en fin dag, dagen ved Styx sammen med barna og mor.