Bokelskere.no

Jeg hørte at boken ble skrevet anonymt, skynder jeg meg å svare, usikker på om jeg i det hele tatt skal gi inntrykk av å ha lest den. Selv om hele byen leser den. Alle de tre bokhandlerene er utsolgt, og på biblioteket er det to måneders venteliste.

Nå er det fem dager siden hun begynte på den, og da jeg åpner den, har hun fortsatt bare kommet til side fjorten i det første kapittelet. Hun har tohundre og trettifem sider igjen. Jøsses så sakte den dama leser.

Jeg går etter for fristelsen og tenner enda en sigarett, selv om helseministeren var på fjernsynet i går kveld, løftet en advarende pekefinger og forsøkte å overbevise oss om at røykingen vil ta livet av oss. Men mor sa engang at jeg kunne bli blind av tungekyss, og jeg begynner å tro at alt sammen bare er en gigantisk sammensvergelse mellom helseministeren og mor, for å sørge for at alle holder seg langt unna alt som heter adspredelser.

Unnskyld, sier hun og holder på lokket. Jeg har aldri hatt et hvitt menneske i huset før.

..ut strømmer den raspende stemmen til en mann som høres beruset ut og som synger en gripende blueslignende låt. I en enveiskjørt gate svinger jeg inn på parkeringsplassen foran en storkiosk og bare lytter. Det er den beste sangen jeg noen gang har hørt. "...you'll sink like a stone/For the times they are a-changing". En metallisk stemme forteller meg at han heter Bob Dylan, men i begynnelsen av neste sang blir signalet dårlig. Jeg lener meg tilbake i seter og stirrer ut på de mørke vinduene i kiosken. Jeg blir overmannet av en bølge av uforklarlig lettelse. Det føles som jeg nettopp har hørt noe fra fremtiden.

Jeg jobber her som frivillig for foreningskomiteen, vet du vel. Du burde prøve, du også, Skeeter, det er virkelig artig! Du får lese alle de nyeste ukebladene, arkivere ting og til og med laminere bibliotekkort. Susie poserer ved siden av et stort, brunt apparat, som om hun deltar i fjernsynsshowet The Price Is Right.

"Han var en veldig snill marsboer, mister King. Så akkurat ut som oss, med nese, munn og hår på hodet, men noen ganger så folk rart på ham, og noen ganger, ja, noen ganger var de nok direkte slemme mot ham".

Jeg kan havne i store vanskeligheter fordi jeg forteller disse små eventyrene, særlig med miss Leefolt. Men Mae Mobley vet at det er de "hemmelige" eventyrene våre.

"Hvorfor det, Abi? Hvorfor var de så slemme mot han?

"Fordi har var grønn"

Leroy, han hadde ikke drukket vin denne gangen. Denne gangen slo han meg klin edru

Martin Luther King, kjære. Han har nettopp annonsert et demonstrasjonstog i Washington D.C. og bedt hver eneste neger i USA om å slutte seg til ham. Hver eneste hvite også, for den saks skyld. Så mange negere og hvite har ikke jobbet sammen siden innspillingen av Tatt av vinden.

Jeg tenkte vi kunne bruke Tatt av vinden som tema for det store veldedighetsballet, sier Hilly, kanskje leie gamle Fairview Mansion?