Bokelskere.no

“Er det ikke en stjerne som kalles Mira? Jeg har sett efter, men jeg har ikke noe å se efter i. Det samme kan det være. Mira er en stjerne som kommer, lyser litt, og blir borte. Det er hele levnetsløpet. Å menneske her tenker jeg på deg. Av alt levende i verden er du født til nesten ingen ting. Du er verken god eller ond. Du er blitt til uten et tenkt mål. Du kommer fra tåken og går tilbake til tåken igjen, så hjertelig ufullkommen er du. Å menneske, setter du deg opp på en sjelden hest, så er det ikke noe som gjør den hesten sjeldnere. Støtt så, dag og vei. Sakte. Hopper du av og slår din hatt i jorden for to øyne, to øyne som du møter. Det har du ikke liv til. Just nu virvler det opp fra undergrunnen en ny og håpefull slekt. Den er så nyss født og uskyldig. Jeg leser om den, men kjenner ikke noen navn, det samme kan det være. Det er vandrelys alle til hopet. De kommer, skinner, og blir borte. Kommer og går. Som jeg kom, og gikk.”

Knut Hamsun

Det å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. De synes det er tryggere å ligge inne i frøkapselen i stedet for å spire og blomstre. For den som spirer, kan gå til grunne i løpet av en frostnatt.

Jeg er helt på linje med dr. Frankl når han hevder at ingen er kvalifisert til å gi noen fornuftig og generell forklaring på hva meningen med livet er, verken livet i sin alminnelighet eller livet for det enkelte mennesket. For meningen med livet varierer fra dag til dag, og fra time til time. Og det er bare den som lever det som kan finne ut av det. I ethvert øyeblikk, og i enhver situasjon, må vi spørre oss selv om hva som er meningen med livet vårt. Der og da. Å stille spørsmålet generelt vil være som å spørre en sjakkmester om hvilket sjakktrekk som er det beste i verden.

Vi er alle ruset på ett eller annet. Og makt er et rusmiddel som ikke skal undervurderes. Like farlig som alkohol, kokain, sex eller prektighet.

Når du er midt oppe i en krisesituasjon, er dine evner til problemløsning og selvbeherskelse brutt sammen. Du får angst og panikk og mister både selvfølelsen og egenverd. Da hjelper det lite at de omkring deg kommer med kjekke og snusfornuftige råd om du må ta deg sammen, for i krisen er det nettopp «ta-deg-sammen-evnene» som er gått i stykker.

Suksess og fiasko, gevinst og tap, glede og sorg kommer og går som vinden. For å bevare oss selv er det viktig at vi står oppreist som et tre med gode røtter, slik at vi ikke blåses over ende.
Det beste vi kan gi våre barn er et godt selvbilde. Det er røttene.

Mot er ikke annet enn evnen til å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen. Til å møte sin frykt. Igjen og igjen og igjen. For er man ikke redd, så er man heller ikke modig.

«Publikum klapper til et fyrverkeri, men aldri til en soloppgang,» sa den store tyske dramatikeren Friedrich Hebbel.

mennesket er villig til å lide hvis det føler at lidelsen har en mening.

«Det er ikke årene i livet ditt som teller, men livet i årene dine,» sa den største amerikanske presidenten noensinne, Abraham Lincoln. Og han burde vite det. Depressiv som han var.