Bokelskere.no

Denne skjønnheten måtte beundres. Var det derfor Mino samlet sommerfugler, spredte vingene deres ut i all sin prakt? Var det for å vise all ondskap, all meningsløs brutalitet som kom hans vei: Se dette, se dette uskyldige som bare er vakkert! Slik alt skal være: bare vakkert. Han visste ikke riktig hvorfor han samlet sommerfugler. Det hadde vært hans arbeid. Nå var det glede.

Det var ikke dødens nærvær som skremte. Det var livets fravær.

De blandet set med turistene, med bleke engelskmenn som dekket til sin sarte hud med mønstrede tweed-pledd, med rødgrillede skandinaver som med stort hell etterhvert lyktes i å få en brunfarge som kunne skjule deres opprinnelige herkomst om de også hadde vett til å farge håret, med tøylesløse italienere som moret seg med å skvette vann på familiens overhode; oldefaren som stadig hadde overoppsyn med resten av familiens fireogtredve medlemmer, og med snørrhovne, tertefine franskmenn som forsøkte å opprettholde et ry av intellektualitet ved å svømme rundt i bassenget mens de leste tekster av forlorne filosofer som Auguste Comte, Sartre og Simone de Beauvoir.

Mino fulgte tryllekunsten med store øyne.
"Kom hit," sa Isidoro, "så skal jeg vise deg hvordan det går an. Men først må du avsverge den store magikereden. Det betyr at du ikke kan røpe overfor en levende sjel hemmeligheten med kunsten. Skjønner du det?"
"Nei," svarte Mino, og fortsatte: "Har du avsverget magikereden, señor Isidoro?"
"Selvfølgelig, din lømmel!"
"Hvordan kan du da røpe kunsten til meg? Er ikke jeg "en levende sjel"?" Mino så alvorlig på magikeren.
Isidoro holdt seg for magen og lo. Han lo så han trillet bakover på ryggen. "Du - du," hikstet han. "Du er litt av en skarping, gutt. Logisk, kan man vel nesten si. Jo, jo, ser du, det har seg slik: Magikerkunst kan læres bort, men bare til magiker-lærlinger. Vil du bli magiker-lærling?"
Mino nikket ivrig.
"Muy bien, da får vi ta magikereden."

"Señores y señoritas. La oss tenke oss at en politisk terrororganisasjon sprengte en jumbojet full av mennesker. Alle sammen døde. En heslig og avskyelig handling, ville vi utvilsomt si. Men kan noen svare meg på hvorfor det hvert år må dø førti millioner mennesker av sult og underernæring? Førti millioner mennesker er mange. La oss regne det om i antall jumbojets. Det tilsvarer omtrent noe sånt som at trehundre jumbojets skulle bli sprengt i luften hver eneste dag hele året igjennom.

Nåvel. Poenget er at det finnes nok mat i verden til å fø alle. Men de førti millionene dør fordi de ikke har midler til å skaffe seg denne maten. Disse førti millionene dør på grunn av det vi kaller legalisert, akseptert og bevisst terror fra storkapital, supermaktspolitikk og kortsiktig profitthunger. Det har seg nemlig slik, señores y señoritas, at terroren blir utført på to nivåer: Terroren på det lille nivået blir gjerne utført av desperate mennesker som ikke ser noen annen måte å endre et urettferdig system på. Terroren på det store nivået blir utført av høflige og korrekte herrer med dress, dokumentmappe og kredittkort. Den terroren som den rike overklassen utøver mot det fattige flertallet på denne kloden, er det største folkemordet som noensinne er begått. Dette vil ikke kunne fortsette i all evighet. Jeg kan med temmelig stor sikkerhet si at den dagen snart vil komme da den fattige del av verden tar i bruk midler som de selv har fått lide under i århundrer. Gå ut og tenk over følgende: Det eksploderer hver dag tre hundre jumbojetfly rundt omkring på kloden. Hvordan stopper vi dette?"

- professor Constantino Castello Cruz, Mengele Zoo

Han visste at uansett hva de gjorde, så kunne de ikke vekke til live igjen hundre indianerstammer som var borte, utslettet og utryddet for alltid, med kultur, språk og visdom som aldri mer skulle bli forstått.. Slik var det også med hundretusener av dyr og planter; lukter og lyder som aldri mer ville kunne bli oppfattet. Om ikke alt lå lagret et sted.

Selv den mest voksne av de voksne, den mest alvorligste av de alvorligste, kan ikke dy seg når det svever en ballong rundt omkring i et rom.

For ingen kamp er isolert, ingen bør leve bare for seg selv, man må også leve og delta i andres liv. Å ro ut i elven etter fisk, og dyrke jorden med barn på ryggen er å skape vårt folks felles historie.

Revolusjonen har flere faser. Hver fase trenger sitt spesielle våpen.

Mauren kunne ødelegge hus, men det hadde sin bestemte mening. Mauren kunne aldri, i ren ondskap eller bare for moro skyld, rasere en hel landsby. Mauren hadde MENING. Mange mennesker hadde ingen mening.