Bokelskere.no

Jeg burde ha visst bedre. På det tidspunkt hadde jeg studert jødenes historie under diasporaen i Europa - pogromene, undertrykkelsen, Holocaust. Jeg burde ha sagt noe, men gjorde det ikke. I stedet førte jeg på ny et slags dobbeltliv. Privat var jeg fritenker. Blant islamister var jeg "broder". Jeg skulle ikke bestride slike sementerte oppfatninger som hat overfor jøder, hinduer, amerikanere og homser, liksom underordning av kvinner. Jeg hadde fortsatt to ansikter, to personligheter. Utenfor klasserommet skrudde jeg av evnen til kritisk tenkning og aksepterte de religiøse og politiske holdningene som dominerte der jeg var med.

Min egen tid utenfor Storbritannia har kanskje fått meg, i motsetning til de fleste briter, til å innse hvor farlig dette er - en mindre heldig side av vårt prinsipp om å lukke øynene, unngå alt bråk og håpe at alt til slutt skal ordne seg.

Islamister er mestere i å feillese og feiltolke historie, og de avleder således av disse hendelsene at den såkalte islamske staten rettferdiggjør drap på andre muslimer, til og med medlemmer av Profetens egen familie. Slike "bevis" føres i marken for å tilintetgjøre tradisjonelle muslimer som motsetter seg deres ekspansjonisme og såkalte jihad for en islamsk stat.

Lenge før Saddam Hussein ble styrtet i Irak, ble ideene om en verdensjihad, om en ummah som fylte hele landet og forberedelsene til en allmektig islamistisk stat akseptert som normale og legitime, og det blir de fortsatt.

Jeg frykter at i de større byene i Amerika og Storbritannia kommer en ildebrann av vold, antent av islamistisk retorikk, til å slippe løs blant disse landenes egne wahhabittiske jihadister.

Wahhabittenes mentalitet, deres manglende evne til å tolerere meningsforskjeller og deres maktdemonstrasjoner og bortvisning av alle med en adferd som avviker fra wahhabittenes egen - alt dette er symptomatisk for deres konfrontasjon med resten av verden. Al-Qaida er bare ett uttrykk for wahhabismen.

Min tid i Saudi-Arabia forsterket min overbevisning om at en stringent form for islam (wahhabisme), koplet med en politisert islam (islamisme) er i ferd med å forvolde stor skade i verden. Bagdad, Tel Aviv, Haifa, Kairo, Istanbul, New York, Madrid, London ... Listen over byer som har fått føle islamismens vrede blir bare lenger og lenger. En ideologi sprunget ut av sinne, som den jeg selv en gang var forkjemper for, er ikke bare en trussel mot islam og muslimer, men mot hele den siviliserte verden.

Da jeg var islamist, var det bare muslimers lidelse som kunne røre meg og få meg til å reagere. Nå er det menneskelig lidelse som betyr noe, uavhengig av religion.

Den arabiske psykes rasistiske virkelighet kom aldri til å godta at svarte og hvite er likeverdige.

Dette var ett poeng som ble gjort tindrende klart for meg i Syria, også av mange åpenbart vestorienterte studenter: Det er legitimt å drepe jøder i Israel. Og det dreide seg ikke om tilhengere av Hizbollah eller Hamas, men om ganske alminnelige syrere som uttrykte et generelt akseptert synspunkt.