Bokelskere.no

Hun selv var annerledes. Hennes blod var nok både rødt og varmt. Den lykke hun lengtes efter, den skulle være het og fortærende - men den skulle være ren og plettfri - hun selv ville være god og lojal og trofast mot den hun gav seg til - der måtte komme en som kunne ta henne helt, så ingen evne i henne ble liggende ubrukt og råtnet etsteds langt inne og forgiftet -. Nei - hun torde ikke - ville ikke være lettsindig. Ikke hun -.

Man må se med sine egne øyne, og tenke for seg selv, hva man får ut av reisen - hva man evner å se og oppfatte, og hvordan man steller seg, og hvem man velger å la seg påvirke av. Og man lærer å forstå, det avhenger bare av en selv, hva man får ut av hele livet. Ja naturligvis, litt av omstendighetene, som De sa før. Men man finner ut hvordan man etter sin egen natur lettest vinner over eller kommer utenom hindringene - både på reisen og i det hele. Man ser jo at det verste man kommer ut for det har man i regelen rotet seg selv opp i. - Jenny Winge

Overfor Jenny satt to unge fruer. De var kanskje eldre enn hun selv, bare pjusket av å gå å tasse omkring i et ekteskap i noen år.

Det er bedre å få for lite av det nødvendige, enn aldri å kunne få litt av det som er overflødig. - Det overflødige, det er jo det man arbeider for og lenges efter -. Fra "Jenny" av Sigrid Undset.

Der er ingen år av ens liv som er spilt, sålenge man ikke er slik stelt at selvmord er den eneste utvei. fra "Jenny" av Sigrid Undset.

Men herregud, barn, du kan da ikke mene at man værsågod skal kvele enhver forelskelse i fødselen, med mindre man kan garantere i det øyeblikket den oppstår, at denne samme følelse skal vare til døden, tåle all motgang, være i stand til alle ofre - og at den dertil som i en visjon skal gripe og forstå sitt objekts personlighet - opplyse den i dens hemmeligste dybder, så et senere endret syn på ham eller henne er utelukket?