Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
(...) det eneste uoprettelig vonde, vi kommer ut for, har vi altid forskyldt selv. Og hvis man ikke kan træne sin vilje til at beherske sine stemninger og drifter og denslags, hvis man ikke længer er herre over sig selv, gjør man bedst i at skyte sig, sier Jenny.
For de menneskene var jo noe tilfeldig. Fordi hun var som hun var, hadde allting hendt. Hennes sinn måtte svaie og bøye seg villsomt for et pust en dag, fordi det hadde vokst i været så rankt og spedt. Og han selv hadde trodd hun kunne vokse som et tre vokser, og han hadde ikke forstått, hun grodde bare som en blomst, en skjør og saftfull stengel, som higer i været for å få sol og få slå ut i blomst med alle sine tunge, lengselsfulle knopper. Bare en liten pike hadde hun vært, hun og. Og det skulle være den evige sorg i hans sinn, at han hadde ikke sett det før det var for sent.
For hun kunne ikke rette seg igjen, når hun engang var blitt knekket. Hun var likesom en liljeblomst, og de kan ikke skyte fra roten igjen hvis den første stengelen ble brutt. Intet var det i hennes vesen av smidig og frodig. Men slik hun var, elsket han henne.
Ingen kvinne har født det barn hun drømte om da hun gikk svanger. - Ingen kunstner har skapt det verk han så for seg i unnfangelsens stund. - Og vi lever sommer efter sommer, men ingen er den vi lengtet mot da vi bøyde oss og plukket de våte blomster under vårens stormbyger. -
Det er sorger som er gode - velsignet gode, skal jeg si deg.
Jeg hadde ikke evnen til å se virkeligheten - jeg kunne bare oppfatte speilingen av den i andres drømmer.
Jeg er jo kunstnerdame, forresten, gudskjelov. De venter snart ikke annet av oss enn at vi skal gjøre litt skandale av og til.
Selve det å leve betyr ikke det samme for to mennesker.
Fransiska sukket tungt: «Uff ja. Det er derfor jeg tror sommetider jeg burde gå i kloster, Gunnar. Når jeg sitter utenfor og ser på, så synes jeg, jeg skjønner. Men når jeg er oppi det selv, så blir jeg aldeles forvirret.»
"For hun kunne ikke rette seg igjen, når hun engang var blitt knekket. Hun var likesom en liljeblomst, og de kan ikke skyte fra roten igjen hvis den første stengelen ble brutt."
Men der er jo ingen glede som er lykke, uten man kan dele den med andre.