Bokelskere.no

Overalt søkte jeg ro, men fant det ikke før jeg satt i min krok med en bok.

I dag vet jeg at kjærlighetens grunn er det gode, og siden det gode defineres ved hjelp av kunnskap, kan man bare elske det man kjenner som godt.

Virkelig kjærlighet vil bare sin elskedes vel.

Jeg ville aldri søke etter et halmstrå i min broders øye så lenge jeg kunne frykte å finne en bjelke i mitt eget.

Kjærlighet fødes ikke som sykdom, men blir sykdom når tanken, takket være manglende tilfredstillelse, blir til besettelse.

Det fins ingenting som heftigere favner hjertet enn kjærligheten.

Jeg tror at latter er en god medisin, som et godt bad er det, som hjelp mot de mange plager fra kropp og sinn, ikke minst hjelper det godt mot melankoli.

For ikke alle sannheter er like vel egnet for et hvilket som helst øre, ikke all løgn blir oppfattet som løgn selv av det frommeste sinn.

Salvatore streifet rundt overalt, han tigget, stjal litt, lot som han var hjelpesløs og syk, tjente hos forskjellige herrer og ga seg i vei på ny, til skogs og langs den brede landevei. Mens han fortalte meg kunne jeg lett forestille meg ham sammen med en eller flere av disse flokkene av landstrykere som det stadig ble flere av rundt om i Europa! Falske munker, svindlere, bedragere og tiggere, skraphandlere og spedalske omhverandre, slusker og fuskere, pukkelrygger, krøplinger, sangere, omvandrende klerikale, studenter på vandring fra sted til sted, spillere, gjøglere, tryllekunstnere, arbeidsløse leiesoldater, jøder på flukt, andre på flukt for lov og dom, dømte forbrytere med avskårne ører, syke, svake, sinnsyke, sodomitter, og midt oppe i hele denne strømmen av håndtverkere av alle slag, snekkere, murere, skreddere, vevere, stolmakere, knivslipere, men mest var detalle slags kjeltringer, falske baroner, luringer, lømler, simonittiske prester og alle de lurendreiere som levde av godtfolks godtroenhet, tiggere på kirketrappen som lot som de var lamme, falne munker på flukt fra klostrene, selgere av falske relikvier, falske syndsforlatere, spåmenn og spåkoner og sannsigere, åndemakere, kvakksalvere, forfalskere av pavelige buller, horebukker, sjarlataner som forførte nonner og unge piker, alle sorter simulanter av sykdommer, vattersot, fallesyke, hermorrider, gikt, av alle slags åpne sår. Mange gikk rundt med bandasjer over hele kroppen, andre fylte munnen med rødt stoff så de liknet en som spyttet blod, mange med disse falske krykker og fingerte brukne og forvridde lemmer. Disse juksemakerne som så ut som de var overgrodd med byller og verkende sår, som kastet seg hylende ned på torvet og rullet med øynene, de gikk som stinkende fillehauger rundt i kirkene og narret til seg mat og penger fra redde mennesker som tenkte på hva fromme og hellige prester hadde prekt om plikt til å hjelpe og gi almisser: med de hungrende skal du dele ditt brød, du skal føre dem inn under ditt eget tak, du skal ta imot besøk av din Kristus, du skal kle og fø din Kristus, for slik som vann kan slukke ild, kan dine almisser forsone dine synder.

"...frykt dem som er villige til å dø for sannheten, for vanligvis blir de årsak til at mange andre dør med dem, ofte også før dem og istedenfor dem."