Bokelskere.no

Vi så ikke ut da, som vi ser ut nå, smilte hun.-Men kanskje er vi de samme likevel

Det gikk en sprekk gjennom livet mitt, et søkk, og det søkket kunne bare fylles med øl.

Hansen ville egentlig ikke prate nå, så da gikk vi bare taust videre, og sletta var flat som bare danske sletter kan være flate. En gang for lenge siden gikk noen berserk med et strykejern her.

Jeg huska munnen hennes, den smakte merkelig, nesten godt, men jeg visste ikke hva jeg skulle bruke den til.

Jeg var den eneste av etter hvert fire sønner som var planlagt på forhånd, som var ønska av dem begge, det fikk jeg høre til gagns og hver eneste gang som en god nyhet, en gratulasjon, og det ga meg en legitimitet jeg for alt i verden ikke ville ha.

... la meg under dyna og ble liggende og stirre i taket. Jeg prøvde å samle alt jeg hadde i hodet til én rett strek.

Som liten gutt satt jeg ofte og studerte henne grundig når hun ikke visste at jeg var til stede i rommet eller kanskje heller haddde glemt at jeg var der, og da følte jeg meg ensom og forlatt. Men det var spennende òg, for hun så ut som en kvinne i en film på TV (...). Eller som Ingrid Bergmann i "Casabanca", for hun hadde den samme frisyren og den samme buen langs kinnet, men mora mi ville aldri ha sagt: "You have to think for both of us" til Humphrey Bogart. Ikke til noen.

Jeg forsto det, men alle svar jeg kunne gitt var brukt opp for lenge siden.

Det fantes der alt sammen om jeg bare konsentrerte meg nok, men det var som om jeg hadde en uoppmerksomhet i hjernen, en blank flekk av teflon, hvor alt som kom skrensende inn og traff den glei like fort unna og var borte med en gang, en flyktighet i sinnet. Jeg var uopppmerksom i livet mitt, ting skjedde og jeg fikk det ikke med meg. Viktige ting.

Skal du synde så skal det svi