Bokelskere.no

Jeg hvisket om hele livet vårt i øret hans. Jeg la øret tett inntil munnen hans og lyttet etter et svar. Over oss den nådeløse solen, , mens verden virvlet ufattelig rundt stillheten som var oss to. Og så det det seirende havets voldsomme dønninger. "

Havet ble fienden min. Vi kjempet om den samme mannen."

Rommene så ut som kvinnen som bodde i dem - lyse, luftige og pene. Behagelige, men også litt lukkede. Ikke spesielt innbydende. "

Da det ble varmere i været , bar jeg henne med meg til stedet vårt i skogen. Mens vi gikk, fortalte jeg henne alt. Og jeg gjorde alt vakkert for henne. Jeg fortalte henne vakre ting, for jeg ville at hennes verden skulle være god. Jeg ville gi henne en god verden. Jeg ville at hun skulle få kjærlighet, og jeg ville at hun skulle elske. Vi satt i solskinnet på det skjermede stedet, og nok en gang var det fortryllet. Igjen sto granene vakt om en jeg elsket. Og en stund var verden virkelig god."

Forandring ligger i tingenes natur. Ingenting varer lenger enn tiden det er gitt.

De første sekkene med nypoteter hadde dukket opp i butikken dagen før, importert og overpriset, men hun kjøpte noen."

Jeg aner ikke hva som ligger bak skogen og fjellene. Eller hvor elven renner.

"Ha det godt, mitt kjære barn. Ikke tro at morfaren din ikke er glad i deg. Ikke tro det for et øyeblikk. Det er bare det..." Hun rettet ryggen, åpnet handlevesken og tok ut en papirpose. "Her har du litt å spise på turen," sa hun.

"Og samtidig hadde jeg så mye å reise fra. Så veldig lite å bli her for.""

"Kanskje det ligner litt på det å få barn. det kommer fra deg, men det er ikke deg. med en gang det er født, har det sitt eget liv. Du er der for å beskytte det og ta deg av det, du lider med det og leder deg sammen med det. Men når alt kommer til alt, må du la det leve sitt eget liv. Trå til side og slippe det løs. og håpe at det vil gå bra med det.