Bokelskere.no

”En absurd avslutning på mine voldsomme anstrengelser, ikke sant? Jeg skaffer brekkjern og øks for å rive de to husene, og samler krefter til å kunne arbeide som en Herkules, og når alt er klart og jeg er i stand til å gjøre det, finner jeg at viljen til å fjerne om så en sten fra de to takene er forsunnet! Mine gamle fiender har ikke slått meg – dette ville være det rette tidspunktet å hevne meg på representantene deres på – jeg kunne gjøre det, og ingen kunne hindre meg – Men hva er vitsen? Jeg er ikke interessert i å slå til, jeg kan ikke være brydd med å løfte hånden! Det lyder som om jeg har strevd så lenge bare for å få demonstrere et vakkert storsinn. Det er langt fra tilfelle – jeg har mistet evnen til å nyte det å knuse dem, og jeg er for lat til å knuse dem til ingen nytte.”

Heathcliff

I det lange løp må man sette seg selv først; de milde og generøse er bare mer rettmessig egoistiske enn de herskesyke –

Nelly Dean

Ikke se ut som en mannevond bikkje som vet at den fortjener de sparkene den får, men likevel hater hele verden, og den som sparker, for hva den må lide.

Nelly Dean til Heathcliff

Tyrannen tråkker på slavene sine, og de vender seg ikke mot ham, de knuser dem som står under dem igjen –

Heathcliff

(…) svik og vold er spyd som er spisse i begge ender – de sårer dem som griper til dem, verre enn dem de rettes mot.

Isabella (Linton) Heathcliff

"Dette er for en [Heathcliff] som i én person forener både mine følelser for Edgar og for meg selv. Jeg får ikke satt ord på det; men du og alle andre har da sikkert en anelse om at man har eller burde ha en eksistens hinsides sin egen. Hva ville vitsen være med å skape meg, hvis jeg var helt og fullt begrenset til meg selv? Mine store sorger her i verden har vært Heathcliffs sorger, og jeg så og følte hver eneste en fra første stund; min store tanke her i livet er nettopp han. Hvis alt annet skulle forgå, og han ble igjen, ville jeg fortsatt være til; og hvis alt annet skulle forbli, og han utslettes, ville universet forvandle seg til noe mektig fremmed. Jeg ville ikke føle meg som en del av det. Min kjærlighet til Linton er som skogens løv. Tiden vil forandre den, det vet jeg godt, slik vinteren forandrer trærne – min kjærlighet til Heathcliff er som det evige grunnfjellet under – en kilde til liten synlig glede, men en nødvendighet. Nelly, jeg er Heathcliff – han er alltid, alltid i tankene mine – ikke som en glede, like lite som jeg alltid er en glede for meg selv – men som mitt eget vesen – så ikke snakk mer om atskillelse – det er umulig, og –"

Catherine Earnshaw

Du elsket meg - hvilken rett hadde du da til å gå fra meg?

En giftig venninne er verre enn tyve fiender!

Barna gråt, det var sent på Kveld, moren hørte dem selv