Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Men du vil også forstå at selv ikke gull kan gi trygghet mot tårer, min venn.
En uoverskuelig horde av mennesker... og damer, damer alle vegne, det var som det reneste drivhus med damer; alt og alle trengte seg sammen rundt herr Goljadkin, alt og alle presset seg mot herr Goljadkin, hele menneskemassen veltet ned over herr Goljadkins skuldre.
Fuglen flyr selv i børseløpet til jegeren, sier en og det er sant; de ordene kan gjelde som regel. Men hvem er jegeren her, hvem fuglen?
Dr. med. og kirurg Kristian Ivanovitsj Rutenspitz er en meget kraftig herre, til tross for at han allerede begynner å bli noe eldet. Han har buskete grå øyebryn, bakkenbart og funklende øyne som alene kan jage sykdommer på flukt.
«Nå, slik gikk det altså til?»
«Ja, Kristian Ivanovitsj. Og alle er likedan. En gammel mann – står med den ene foten i graven, som ordspråket sier – men straks noe slikt kvinnfolktøys og sladder kommer opp, er han i fyr og flamme. Det er det som skal til her i verden.»
Det var en grusom natt, en ekte novembernatt, fuktig og tåket, full av regn og sne, svanger med tannpine, snue, forkjølelse og lungebetennelse, alle slags farlige febre og infeksjoner; kort sagt, en ekte peterburgsk novembernatt med alle dens velsignelser og gaver.