Bokelskere.no

(...) det er en lang vei å gå, og det er ikke sikkert verden vil vente på meg.

For lyset går vekk og blir borte i en svart sjø med små hull. Da er skyggen min overalt og dekker hele verden, og da står det en svart mann i mørket bak huset og sier ingenting.

Jeg er sterkere enn stormen. For stormen kan rive opp et helt tre, men stormen kan ikke rive opp graset. Det kan jeg.

.. og mamma, hun har krem i håret og en trang kjole. Og kjolen har samme farge som veggen. Pappa sitter i en stol og ler. Han har mange knapper i buksa si og spiker i lommene.

Armen min er en robot. Den gjør som jeg vil. Noen ganger passer jeg ikke på, og da gjør den noe dumt, og da blir det feil.