Bokelskere.no

Tilgi deg selv før du dør. Tilgi så andre.

Jeg mener ikke at man skal ignorere enhver regel i samfunnet. Jeg går for eksempel ikke naken omkring. Jeg kjører ikke på rødt lys. De små reglene kan jeg følge. Men de store tingene - hvordan vi tenker, hva vi verdsetter - de må vi finne ut av selv. Man kan ikke la noen - eller noe samfunn - avgjøre det for en.

I vår kultur er det viktig å ha et kjærlighetsforhold til noen, fordi så mye av kulturen ikke gir en det. Men stakkars de unge i dag. Enten er de for egoistiske til å gå inn i et virkelig kjærlig forhold, eller de stormer inn i ekteskapet og blir skilt et halvt år senere. De vet ikke hva de ønsker seg av en partner. De vet ikke hvem de selv er - så hvordan kan de vite hvem de gifter seg med?

Ettersom man blir eldre, lærer man mer. Hadde man forblitt tjueto, ville man alltid vært like uvitende som da man var tjueto. Å bli eldre, betyr ikke bare forfall, ser du. Det betyr å vokse. Det er mer enn det negative ved at man skal dø, det er også det positive ved at man forstår at man skal dø og at man lever et bedre liv på grunn av det.

Elsk hverandre eller gå til grunne.

Og bånd er vel i likhet med fotografier og videokasetter et desperat forsøk på å stjele noe fra dødens håndkoffert.

Å elske er den eneste fornuftige måten å handle på.

Det er så mange som går omkring og fører et meningsløst liv. Det virker som de går i halvsøvne, selv når de er travelt opptatt med ting de mener er viktige. Det kommer av at de streber etter feil ting. Meningen med livet finner finner man når man vier seg til å elske andre mennesker, vier seg til fellesskapet og vier seg til å skape noe som gir en mål og mening.

Vi må også tilgi oss selv. Ja. For alt det vi ikke gjorde. Alt det vi burde ha gjort. Man kan ikke bli sittende fast i beklagelsene over det som skulle ha skjedd. Det hjelper en ikke når en kommer dit jeg befinner meg.

Vis medfølelse. Og ta ansvar for hverandre. Hadde vi bare lært oss det, ville verden vært et mye bedre sted.