Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Sannheten er at en del av meg innehar enhver alder. Jeg er tre år gammel, jeg er fem år gammel, jeg er trettisju år gammel, jeg er femti år gammel. Jeg har vært gjennom alle sammen, og jeg vet hvordan det er. Jeg fryder meg over å være barn når det passer seg å være barn. Jeg fryder meg over å være en klok, gammel mann når det passer seg å være en klok, gammel mann. Tenk på alt jeg kan være! Jeg er enhver alder, helt opp til min egen.
Hvis man alltid slåss mot å bli eldre, kommer man alltid til å være ulykkelig, for det kommer til å skje uansett.
"Sannheten er den, Mitch," sa han, "at når man lærer å dø, lærer man hvordan man skal leve."
"Alle vet at de kommer til å dø," sa han igjen, "men ingen tror på det. Gjorde vi det, ville vi handle annerledes."
Hvis man noen gang skal få andre mennesker til å stole på seg, må man føle at man kan stole på dem også - selv når man befinner seg i mørket. Selv når man faller.
Livet er en rekke fremstøt og tilbaketrekk. Man ønsker å gjøre en ting, men er tvunget til å gjøre noe annet. Noe sårer en selv om man vet at det ikke burde gjøre det. Man tar visse ting for gitt, selv om man vet at man aldri bør ta noe for gitt. Motsetningenes spenningsforhold, som en strikk som trekkes ut og faller sammen. Og de fleste av oss lever et eller annet sted på midten.
For det første får ikke vår kultur folk til å bli glad i seg selv. Vi lærer dem feil ting. Og man må være sterk nok til å si at dersom kulturen ikke fungerer, så ikke godta den. Skap din egen.
...folk betrakter meg som en bro. Jeg er ikke så evende som jeg engang var, men jeg er ikke død ennå. Jeg er liksom noe ... midt i mellom.
Døden betyr slutten på livet, ikke på mellommenneskelige forhold.
Bare vi kan elske hverandre og huske hva kjærlighet vi følte, kan vi dø uten noen gang helt å forsvinne. All kjærligheten man følte, er fremdeles der. Alle minnene er fremdeles der. Man lever videre - i hjertene til alle man har berørt og hatt omsorg for mens man var her.