Bokelskere.no

...selv om denne herren opprinnelig hadde harpunert damen, og en gang hadde hatt henne fast og bare på grunn av den store belastningen av hennes ustyrlige løsaktighet hadde forlatt henne, så hadde han nå engang forlatt henne, slik at hun ble en løsfisk, og da en senere herre derfor harpunerte henne på nytt, ble damen dermed den senere herrens eiendom, med samt de harpuner som måtte sitte i henne.

"Queequeg ikke bry seg om hvem gud lagde han hai"...."om det være fijigud eller nantucketgud, men gud som lagde hai må være fordømt indianer."

Sannelilg sier jeg deg, det skal gå den fijivillmann tåleligere som har saltet ned en mager misjonær i kjelleren til hungersnøden som kommer, jeg sier, det skal gå den forutseende fijivillmann tåleligere på dommens dag enn deg, du siviliserte og opplyste gourmand, som nagler gjess til marken og delikaterer deg med deres oppsvulmede lever i din paté-de-foie-gras.

Hamp er en svart og skummel fyr, en slags inder, men manilaen er en gullhåret tsjerkesserinne å skue.

(Om tauverk)

Det hender riktignok at den (sjørøveren) ender med en usedvanlig opphøyelse, men bare i galgen. Og dessuten har en mann som er opphøyd på akkurat denne pussige måten, ikke noe egentlig grunnlag for sin overlegne posisjon. Herav trekker jeg den konklusjon at når sjørøveren skryter av at han er høyt hevet over hvalfangeren, mangler han ethvert fotfeste for sin påstand.

Verden rundt! Det ligger mye i den klangen som vekker stolte følelser, men hva fører all denne jordomseilingen til? Bare gjennom utallige farer tilbake til det samme punktet hvor vi startet, hvor de vi lot være trygt tilbake, hele tiden var før oss.

Og hadde du iakttatt Akabs ansikt den natten, ville du ha tenkt at to ulike krefter kjempet i ham også. Mens det levende beinet skapte livlig ekko bortover dekket, lød hvert skritt med det døde lemmet som et hammerslag mot kistelokket.

For å nå sitt mål måtte Akab bruke redskaper, og av alle redskaper i skyggen av månen, er mennesket det som har lettest for å komme i ulage.

Slagsmål her nede, og slagsmål der oppe - Guder og mennesker - kranglefanter alle sammen! Hah!

For små byggverk kan gjøres ferdig av den opprinnelige arkitekten, de store, de virkelige byggverkene, overlater alltid sluttsteinen til ettertiden. Gud bevare meg fra noen gang å fullføre noe.