Bokelskere.no

Slik gjør alle de store det! sa bygdeværingene om Benoni når han kom til kirke. Man skal just ikke se på ham at han er blitt den han er, sa de. Han har råd til to trøyer; men bruker han det?

I samme øyeblikk kjærligheten har gjort seg lovlig blir den svinsk, endte ung Arentsen. Og i samme øyeblikk gjør den seg til vane. Men i samme øyeblikk er kjærligheten fordunstet.

Når en ting ligger på marken har den ingen verdi for deg. Det er først når en annen kommer og vil ta den opp at den får verdi for deg og da griper du inn.

Du, Benoni, begyndte så folk å si for en spøk efter den dag, hvad bestilte du i holla med Rosa præstedatter? Du kom ut halvnaken og varm av holla og du hadde ingen trøie på. Hvad skal vi mene om det?
Du skal mene at du er en sladderkjærring, svarte Benoni som en sand øvrighet.

Å denne Paul Schøning, fyrvogter på et fyr av fjerde orden, visnet ned til roten, forstenet i selvforagt og kynisme, hvad foregikk i ham nu? Han var satt til styrer og leder av fyrets idioti: han tændte det og lot dets jernhode sprænge blank stupiditet to mil tilhavs, han slukte det og det stod der i en motsatt meningsløshet indvendig og utvendig: det var så kjækt, så kjækt, og det hadde ingen i hånden, men det stod der som i tøisko mot havet.

Hvor tynd vil du ha mig? spurte han ærgerlig. Det anstår sig ikke for prokurator Arentsen å gå her som en halvbror av en avglans. Så får jeg ingen respekt blandt folket.

P-o-s-tbenoni! Men end jeg da? Gal, sier du. Jada, gal og syk. Jeg står her og ligger formelig tilsengs. Ja det gjør jeg. Jeg er så dørgende fuld av sykdommer at det kunde ombringe en slipsten.