Bokelskere.no

Romanforfatteren kan nok, under påvirkning av vin, få utløp for sine tanker gjennom en strøm av lettflytende og klangfull prosa, men han vil aldri lykkes i å forme en av disse mektige setningene som til fulle utnytter virkningen av hvert eneste ord, som er å ligne med en tett knute av gulltråder, der hver tråd utgjør en tanke, og som under lesningen får oss til å utbryte: - Dette er skrevet av en sann mester!

Og endelig, hos de riktig tilårskomne, hvor det sanselige mest er konsentrert om smaksløkene, er rusen ikke annet enn et rent fysisk behag. Dessuten bidrar den ikke lenger til å forskjønne fremtiden, men ene og alene fortiden; den er blitt en nostalgisk rus; et rosenrødt tilbakeblikk på ungdomstiden og den modne alder, ledsaget av en klarsynt resignasjon overfor naturens harde lover, som man etter beste evne forsøker å stå imot.

Men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de mange vinklubbers insisterende interesse for årgang og jordsmonn er et mildt skambelagt og forhåpningsvis litt ironisk kamuflasjerituale for den faktiske gleden over å drikke sammen. Det finnes selvfølgelig ikke brusklubber.

(Finn Skårderud i forordet).