Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Vi søkjer det vakre fordi det vagt minner oss om det gode. Det er den einaste grunnen til at det finst nokon estetikk. Det er eit minne om noko som har gått tapt, men som sit i sansane som ein personleg kunnskap. Dette er noko alle gode musikarar kjenner på kroppen. For musikken har ofte opphavet sitt i eit klageskrik over eit smertefullt tap. Klageskriket blir ei bønn, og håpet i bønna gir støyten til musikken, som aldri kan gløyme opphavet sitt. I musikken er håp og tap sameina.