Bokelskere.no

Han gikk bort til vinduet og åpnet sjalusiene. Mens han sov var det kommet en regnskur over hagen. En kjølig vind blåste mellom trærne, de fuktige platanbladene glinset fett. Det skumret. Han sto urørlig ved vinduet med armene i kors over brystet og betraktet landskapet, dalen, skogen, den gule veien dypt der nede, omrisset av byen. Øynene, som var vant til lange avstander, gjenkjente vognen som kom trillende bortover veien. Gjesten var allerede på vei til slottet.
Ubevegelig, med uttrykksløst ansikt, betraktet han målet som beveget seg raskt, og lukket det ene øyet, som en jeger når han sikter.

De grå silkegardinene begynner å blafre, også den tunge krystallysekronen begynner å bevege seg, som på store skip når stormen bryter løs. Himmelen blir lys et øyeblikk, et svovelgult lyn flerrer natten, lik et gullsverd som gjennomborer offerets kropp.

Det er ikke sant at skjebnen kommer blindt inn i våre liv,nei. Skjebnen kommer inn gjennom den døren som vi holder åpen, og vi slipper skjebnen inn foran oss.