Bokelskere.no

Vibeke setter vannglasset på bordet. Hun ser ut av vinduet, det er mørkt. Gatelyktene er tent, de lyser opp veien mellom husene som ligger bortover på hver side. I nord munner bygdeveien ut på riksveien igjen. Det er en slags sirkel, tenker hun, en kan kjøre inn i sentrum av bygda, forbi kommunehuset og butikkene, gjennom bebyggelsen, svinge ut på riksveien lenger oppe, følge den sørover og kjøre inn i sentrum av bygda igjen. De fleste husene har stuevinduene vendt mot veien. Vi må gjøre noe på helhetlig arkitektur. Bakenfor på alle kanter er det skog. Hun noterer stikkord på et ark: Identitet, selvfølelse. Estetikk. Informasjon.

Hun kjenner suget etter en god bok, en ordentlig tykk en, av den typen som virker sterkere og mer virkelig enn livet selv.
Jeg fortjener det, tenker hun, etter innsatsen på jobben og alt.

Kanskje han er gal. Kanskje han arbeider med å kontrollere seg, og at den kontrollen han vinner er noe han må klamre seg til. Hun synes det får motsetningene i ham til å stemme. Galskap og intellektuell kapasitet har ofte en nær forbindelse, hun tenker på bøkene i camingvognen. Nå reiser han rundt med tivoliet som del av en slags rehabiliteringsplan. Damen med den hvite parykken virket jo også ganske rar.

Kanskje han er gal. Kanskje han arbeider med å kontrollere seg, og at den kontrollen han vinner er noe han må klamre seg til. Hun synes det får motsetningene i ham til å stemme. Galskap og intellektuell kapasitet har ofte en nær forbindelse (...)

Kan du ikke slutte å knipe øynene sammen hele tiden, Jon, du ser ut som en mus. Hun tenker på et smalt, ensfarget, beige skjørt hun en gang så en dame som hadde på et seminar.

Hun slipper bøkene inn gjennom leveringssprekken. Det gjør nesten vondt å se dem falle og bli liggende på gulvet i en haug. Det er som å forlate personer hun har blitt glad i.

Når jeg blir gammel skal vi reise av sted med toget. Så langt det bare går an. Se ut av vinduet på fjell og byer og sjøer, snakke med folk fra fremmede land. Være sammen hele tiden. Aldri komme fram.