Bokelskere.no

• I sin tid traff jeg en som hadde fått bygd en hel jernbane for seg selv.
  Sa han.
• Og det fine var at linjen gikk helt snorrett, hundrevis av kilometer uten en sving. Det var en grunn til det også, men den husker jeg ikke lenger.

Det lignet på en katalog over småfuglspor, utarbeidet med metodisk vannvidd. Det var merkelig å tenke på at det i virkeligheten var skrifttegn, altså asken etter en utbrent stemme.

Drømmen om kjærlighet er viktigere enn kjærligheten selv.

Det gjorde han ondt da Hervé Joncour til slutt sa ganske lavt

-Jeg har ikke engang hørt stemmen hennes.

Og litt etter:

-Det er en selsom smerte.

Ganske lavt.

-Å dø av lengsel etter noe du aldri skal få oppleve.