Bokelskere.no

Det er et åpenbart slektskap mellom å lese og å reise. Forholdet til litteratur er en god oppdragelse som reisende - og omvendt. Når man leser, søker man seg mot noe fremmed, og det man kan finne er det fremmede i en selv.

Om barnet hadde skapt en modell hvor det selv var godt og et offer for de andres ondskap, ville det lille barnet være helt alene i verden. For et barn er det det verste av alt.

La oss tenke oss hvordan de stadig krenkelsene og avvisningene gjennom hele hans liv hadde skapt en indre modell - både i tanke og følelse - av ham selv og hans forhold til verden. For at et barn skal holde ut psykisk slike gjentatte traumer, skapes en indre modell som sier at det er barnet selv som er ondt, og at det er de andre som er gode. Da er krenkelsene "logiske" og "på sin plass". Vi er på desperat jakt etter helhet. Det er dette som er Kafkas prosessen: selvskyldiggjøringen.

Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. Kjærlighet, intimitet og "de andre" er virkelig risiko.

Den forliste kollapser ikke før han er på tørt land.