Bokelskere.no

Jeg er ikke noe annet enn vær og vind, jeg er en del av snøstormen, tenkte Mummitrollet og slapp taket. Det er nesten som om sommeren. Du slåss med bølgene, og så snur du og lar deg bære innover i brenningen, seiler av gårde som en kork med masse små regnbuer i bølgeskummet og lander lattermild og litt passe redd i sandstranden.

Det var blitt mildere i luften. Han kunne ikke se annet enn snøen som falt, og Mummitrollet ble like begeistret som når han vasset ut i sjøen om sommeren. Han rev av seg badekåpen og kastet seg hodestups ned i en snøfonn. Vinter! tenkte han. En kan jo trives med den!

Alt er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.

De største støvdottene som hadde rullet seg runde og personlige, pleide Mummitrollet å bære ut på verandaen.

Jeg kan ikke klatre i taustige, erklærte en gammel Homse.

Det var rart, sa ekornet forbauset. Den pappkartongen var her ikke før. Det må være noe galt med den. Eller så er det gal hule. Det kan også være at jeg er et galt ekorn, men det vil jeg helst ikke tro.