Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Siden Vårherre hadde gitt ham denne gutten, kunde han jo allikevel ikke mene ham det aller værste. Nei, Vesle-Gabriel kunde han ikke gå ifra. Så lenge den gutten levde, måtte han også leve. Det fikk gå med bankboken som det vilde. Vesle-Gabriel var dog det beste han eide.
Den danset ildrøde prikker foran Sjur Gabriel. Han knep øinene til og følte en varm fuktighet på sine kinner. "Nu lover alle Gud," sa han med en høi røst og drog et dypt, lettelsens sukk.