Bokelskere.no

If you hide your ignorance, no one will hit you and you'll never learn.

We need not to be let alone. We need to be really bothered once in a while. How long is it since you were really bothered? About something important, about something real?

"Er det sant at for lenge siden slukket brannmenn brannene i stedet for å tenne på?"

Men Clarisses yndlingstema var ikke henne selv.
Det var andre, meg. Hun var den første i løpet av
Gud vet hvor mange år, jeg har likt. Hun var den
første jeg kan huske som har sett på meg som om jeg
vet noe. Han løftet de to bøkene.
Disse menn har vært døde i lang tid, men jeg vet
at ordene deres på en måte peker mot Clarisse.

/

Hvorfor er det ingen som gjør noe med det? Vi har
begynt og vunnet to atomkriger siden 1960.
Er det fordi vi har det så godt hjemme, at vi har
glemt resten av verden? Er det fordi vi er så rike
og resten av verden så fattig og at vi ikke bryr
oss om de er det? - Jeg har hørt forskjellige
rykter. Verden sulter, men vi er velfødde.
Er det sant at de andre arbeider hårdt, mens vi
leker? Derfor vi er så forhatte? Jeg har hørt
rykter om hat også en gang i blant. Vet du
hvorfor? .. Kanskje bøkene kan hjelpe oss til å
komme ut av hulen. De ville kanskje få oss til å
la være å gjøre de samme feilene om og om igjen!
-jeg har aldri hørt idiotene i din stue snakke om
disse tingene. ..

Telefonen ringte. Mildred grep telefonen.
-Ann! lo hun. Joda, Den hvite klovnen går i kveld!

/

-Fritid, ja. Men tid til å tenke?
Hvis man ikke kjører i 150 kilometer i timen og
ikke kan tenke på annet enn faren, så spiller man
et spill eller sitter i et annet rom hvor man ikke
kan diskutere med televiseren over alle fire vegger.
Hvorfor? Televiseren er 'virkelig'.
Den er øyeblikkelig, den sier hva man skal tenke
og dundrer det inn. Den må ha rett.

Det virker så riktig, den skynder en på til dens
egne konklusjoner så fort at hjernen ikke har tid
til å protestere: 'For noe tøys!'

/

..Ville bøker hjelpe oss?
-Bare hvis den tredje nødvendige tingen ble gitt oss.
Nummer en, som jeg sa: kvalitet i opplysningene.
Nummer to: tid til å fordøye dem. Og nummer tre:
retten til å handle på basis av det vi lærer av
interaksjonen av de første to.
Jeg tror knapt en meget gammel mann og en brannmann
som er blitt muggen kunne gjøre meget, så sent
i spillet..

-Jeg kan få tak i bøker.
-De løper en risiko.
-Det er det gode ved å dø; når man ikke har noe å
tape kan man løpe hvilken risiko man vil.

-Hør, der sa De noe meget interessant, lo Faber,
-uten å ha lest det!
-Er det slikt som står i bøker? Men det bare falt
ut av munnen på meg..

/

Som han sto der skrek himmelen over huset. Det kom en enorm skjærende lyd som to gigantiske hender hadde flerret ti tusen kilomenter med lintøy. Montag ble skåret i to. Han følte brystkassen bli kappet i to og falle fra hverandre. Jetbombeflyene som fløy over, fløy over, fløy over, en to, en to, en to, seks fly, ni fly, tolv fly, en og en og en og et til og et til og et til, skrek for ham. Han åpnet munnen og lot hylene deres komme inn og ut mellom de blottede tennene. Huset ristet.

If you hid your ignorance, no one will ever hit you and you'll never learn.

Everyone must leave something behind when he dies, my grandfather said. A child or a book or a painting or a house or a wall built or a pair of shoes made. Or a garden planted. Something your hand touched some way so your soul has somewhere to go when you die, and when people look at that tree or that flower you planted, you’re there. It doesn’t matter what you do, he said, so long as you change something from the way it was before you touched it into something that’s like you after you take your hands away.

But remember that the Captain belongs to the most dangerous enemy to truth and freedom, the solid unmoving cattle of the majority. Oh, God, the terrible tyranny of the majority.

And what does the word quality mean? To me it means texture. This book has pores. It has features. This book can go under the microscope. You’d find life under the glass, streaming past in infinite profusion. The more pores, the more truthfully recorded details of life per square inch you can get on a sheet of paper, the more ‘literary’ you are. That’s my definition, anyway. Telling detail. Fresh detail. The good writers touch life often. The mediocre ones run a quick hand over her. The bad ones rape her and leave her for the flies.

Magazines became a nice blend of vanilla tapioca. Books, so the damned snobbish critics said, were dishwater. No wonder books stopped selling, the critics said. But the public, knowing what it wanted, spinning happily, let the comic books survive. And the three-dimensional sex magazines, of course. There you have it, Montag. It didn’t come from the Government down. There was no dictum, no declaration, no censorship, to start with, no! Technology, mass exploitation, and minority pressure carried the trick, thank God. Today, thanks to them, you can stay happy all the time, you are allowed to read comics, the good old confessions, or trade journals.