Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
De sto der og smilte til hverandre. Pilon la merke til at de bekymringer som følger med all eiendom, begynte å feste seg i Dannys ansikt. Aldri mer i dette liv ville det ansikt være fritt for plager. Aldri ville Danny knuse vinduer mer, nå han hadde sine egne vinduer å knuse. Pilon hadde sagt sant - han var blitt løftet over sine venner. Skuldrene hans hadde strammet seg for å stå imot livets forviklinger. Et eneste smertens rop unnslapp ham før han for bestandig forlot sin gamle, enkle tilværelse.
"Pilon," sa han trist. "Jeg skulle ønske det var du som eide dette her, og jeg kunne komme og bo hos deg."