Bokelskere.no

Likheten mellom journalister og foreldre er at de er like nysgjerrige. Og likheten mellom politikere og barn er at de stadig blir møtt med følsomme spørsmål som det ikke alltid er like lett å svare på.

For når verden er, da er grensen for det usannsynlige allerede overskredet.

Det er ingen som har tatt en gråtkvalt avskjed med Euklids geometri eller atomenes periodiske system. Det er ingen som feller noen tårer fordi de skal koples fra internett eller gangetabellen. Det er verden man tar avskjed med, det er livet, eventyret.

Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr. Den som ikke har innsett det, gjør det kanskje ikke før eventyret er i ferd med å ta slutt. Da får man nemlig en siste sjanse til å rive av seg skylappene, en siste anledning til å gni seg i øynene av forbauselse, en siste mulighet til å hengi seg til det underet man nå tar avskjed med og skal forlate.

Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr(..)

Det er vanskelig å beskrive denne følelsen med enkle ord, men tenk deg denne verden før alt dette moderne gnålet om naturlover, utviklingslære, atomer, DNA-molekyl, biokjemi og nerveceller - ja, før denne kloden begynte å snurre rundt, før den ble forringet til å vere en plandet(..) jeg snakker om den gangen et menneske var et menneske, altså et helt og stolt menneske, verken mer eller mindre. Da var ikke verden annet enn et gnistrende eventyr.

Men hva er et menneske, Georg? Hvor mye er et menneske verdt? Er vi bare støv som virvles opp og spres for alle vinder?

Jeg har begynt å forstå hvorfor spøkelser gjerne tuter og peser som et uvær. Det er ikke for å skremme sine etterkommere. Det er bare fordi de har så fryktelig vondt for å puste i en annen tid enn den som var deres egen

Men å drømme om noe usannsynlig har et eget navn. Vi kaller det håp.