Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
En gang hørte jeg en av de faste kundene i fars bokhandel si at det er få ting i livet som preger en leser mer enn den første boken som virkelig baner seg vei inn i hjertet. Disse første bildene, gjenklangen av disse ordene som vi tror vi har lagt bak oss, følger oss hele livet og hugger ut et slott i vår erindring som vi før eller senere – uansett hvor mange bøker vi leser, hvor mange bøker vi oppdager, hvor mye vi lærer eller glemmer – vil vende tilbake til. For meg vil disse forheksede sidene alltid være dem jeg fant i en av gangene i De glemte bøkers kirkegård.
books are mirrors: you only see in them what you already have inside you
-Det er med slike kjærlighetshistorier som det er med tango; absurd og bare spillfekteri. Men du er mann, og det er opp til deg å ta initiativet.
(..)
-Initiativet? Jeg? -Hva ellers? Det er prisen man må betale for å kunne stå og pisse.
Jeg fikk inntrykk av at den ensomme, forvokste kjempen bygde sine egne venner av messing, og at jeg var den første han hadde presentert dem for.
Personer som forekom meg like virkelige som luften jeg pustet i, trakk meg med inn i en tunnel av eventyr og mysterier som jeg ikke ønsket å komme ut av. Side etter side lot jeg meg omslutte av historiens trolldom og dens verden, helt til morgengryets pust strøk over vinduet og mitt trette blikk gled over bokens siste side [...] Søvnen og trettheten banket på, men jeg strittet imot. Jeg ville ikke gi slipp på historiens forhekselse, ikke si farvel til dens personer.
Flere som opplevde det slik? ;)
Jeg var oppvokst blant bøker, hadde fått meg usynlige venner på sider som smuldret til støv, med en lukt som ennå henger igjen på hendene mine.
Jeg kan ennå huske den morgenen da far for første gang tok meg med til De glemte bøkers kirkegård. Det var en av de første i den lange rekken av sommerdager i 1945, og vi vandret gjennom gatene i Barcelona som var fanget under en askegrå himmel og en dampende sol som strømmet over Rambla de Sankta Monica i en girlander av flytende kobber.
Folk kakler så det ikke er måte på. Mennesket stammer ikke fra apene, men fra hønene.
Lives with no meaning go straight past you, like trains that don't stop at your station
"stol aldri på noen, spesielt ikke på dem du beundrer, det er de som vil gi deg de verste dolkestøtene."