Bokelskere.no

Jeg drømte at jeg sto foran en terminal og tastet,
mens maskinen bare lo.
Da jeg våknet, forsto jeg hvorfor: Det var ikke min kode
jeg hadde brukt, ikke noe menneskes kode,
men koden for svovelsyre.

--Nettopp, stråler Mathias. -Dette har du visst forstått.
Du er en artig liten sak, du. Men jeg hører at du ikke er
så glad i å omgås jevnaldrende; du vil kanskje heller ha
samkvem med voksne mennesker?
I hele mitt liv har jeg ikke sett noe styggere enn deg,
tenker Aurora. Du ligner en syntetisk julenisse.
--Jeg vet ikke riktig, sier hun. Jeg liker best å være
alene.
--Du mener alene med maskinen?
--Jeg mener alene med meg selv.
--Det går da ikke an. Jeg mener, det kan du da umulig få
noe ut av?
--Jo, sier Aurora. Det virker! Det gjør deg glad!
Hva venter du på?
Mathias ler. --Sannelig tror jeg jentungen driver ap med
meg. Du er kanskje litt i opposisjon, du?
--Bittelitegrann, sier Aurora og reiser seg fra bordet.
Folk er folk, vet du. Folk er informasjon. Alt er folk.
Og hvorfor er en godt indoktrinert gruppe mindre enn
summen av individene? Fordi fremtiden er tragisk!
Hun angrer på utbruddet sitt etter bare noen sekunder.

Selv om Mathias syntes hun var underholdende, kommer nok
Hannah til å ta henne i skole senere. Hannah skjønner at
Aurora mener dette alvorlig, at noe er i veien. Og hun
vil ikke ha et barn det er noe i veien med.