ET TRE

Et tre
med alt sitt løv som åpne hender
og barkens svære
hvalfisk-hud som tåler alt.
Den høye stillhet der
hvor grenene går ut som stjernebilder,
med samme glimt som dem
og stuper ned
til mørke kilders hemmelige land.
Sval dine hender, hvil deg her
mot dette bryst
der livet sildrer fra sin kisel-skål
og bryr deg ikke mere enn du kan
og alltid er det samme - år for år
et tre, fuglenes hus.

NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der.
- Gud, lær mig søvnens sprog.

BLINDE ORD

er ord som elskere sier med sin hud
inne i nattens rom hvor ingen tanker har form.

er ord som den døende former i sin strupe
og aldri får sagt for lysene er brent ned.

er ord som fosteret sier når det drømmer
om lyder det ikke kan høre og farver det ikke vet.

er ord som vinden sier til treet og sorgene
til vårt hjerte.

ord som var her før ordene ble til,
som jorden er gjort av
og som stjernene sender ut som lys
i tidløse åndedrag.

GÅ OG HENG DEG

• • kom en liten vinter
    og så kom det en stor vinter
    og så kom det en vår med askegrått regn
    og så kom det en sommer som ikke var noen sommer
    men en slags uttynnet vår
    uten fugl og med bare tynne blomster
    og så kom høst
    en endeløs kjølig høst med iskald sno
    og så kom den store vinteren
    og aldri noen liten vinter
    eller noen vår kom.

OM Å VOKSE NEDOVER

Jo større byene blir
jo mindre blir menneskene.
Jo høyere husene stikker mot skyene
jo lavere blir de som må bo der.
I New York er du bare 10 cm.
I London og Singapore kanskje en engelsk fot.
Og byene vokser og vokser
og livet ditt blir mindre og mindre verd.
Snart er vi høye som gresstuster bare,
og kan tas med en plenklipper
tidlig en søndag formiddag,
Eller hva tror du?

I speilet og i vannet

Speilet er som stenen,
kjølig, gammelt og tålmodig
og med visdommens omhu
og kjedsomhet holder det dig frem
som du er.

Speil dig i vann. Det har ungdommens
skinnende øye.
Ser på dig leende, visker dig ut
og løper bort.

Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.

Den er blå- -
- himmelblå
asurblå
sett fra månen,
alle gatene (osende glohete) fattigghettoene
ser blå ut fra månen
der de drar i klosettsnorene
og rotter piler over søppelfjellene
ser det blått ut fra månen,
ti mil med røde baklys som bloddrypp
de nye vaskemidlene Super XX prisbomben
ser blå ut fra månen.
Avsvidde trær
hvor det har ligget en landsby
ser blå ut fra månen,
tante Sophie Fredrikstadbroen
din munn min elskede
blå blå
likeledes sett fra månen
klessnorer preventiver kaninbur
blåblå
frittsvevende i rommet
dreiende seg sakte om seg selv
asurblå
blåere enn himmelen
idetheletatt blå

Rolf Jacobsen

Rulle rundt - (og rundt)

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle på hjul
og kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og gjelder å bli glade fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
rulle alle rundt på hjul
rulle rundt
og rundt og rundt -
osv, osv --

Problem I

Bilder
går rett inn.
Ord
må en omvei.

Sang og klang
går rett inn.
Bokstavene
må en omvei

innom i hausen
derfor
anstrengende. Til nød
plakatskrift,
men helst ikke.

Problem II

---hva vi enn gjør,
maskinene
flytter sulten bare to trapper opp,
nå sitter den i hjertet.