Bokelskere.no

– Syns du ikke det er fint når det er jul? hvisket Anna til meg etterpå. Og da sa jeg at jeg syntes det. For det syntes jeg. Det er det beste jeg vet. Alle vi barna i Bakkebygrenda har det morsomt da. Ja, vi har det morsomt ellers også forresten. Både om sommeren og om vinteren og om våren og om høsten. Vi har det veldig morsomt i Bakkebygrenda.

– Nei, Agda, nå får De virkelig lære Dem å lage skikkelig ost!
Men da svarte jeg:
– Hvis De ikke er tilfreds, kan De lage den vonde osten Deres sjøl, fru Andersen.

Av og til leker vi at fru Brodersen og fru Larsen blir uvenner, og da sier Anna:
- Nei, vet De hva, fru Larsen, nå kan De ta de uoppdragne ungene deres og forsvinne herfra!
Det er dokkene mine hun kaller for "uoppdragne unger". Og da sier jeg:
- Pass Dem selv, De, frue! Jeg syns det er ungene Deres som er uoppdragne!

Vi sprang inn på kjøkkenet vårt for å varme oss. Og tenk, ingen hadde stått opp endå! Alle sammen sov, for klokka var bare halv fem. Men om litt ringte vekkerklokka til Agda. Hun skulle opp og melke. Og hun gav oss alle sammen varm melk og hvetekake. Å, så godt det smakte!

– La gå da! Jentene får være med!
Så lekte vi i hulene hele dagen mens det regnet ute, og vi hadde det så moro.

Vi plukket jordbær og trædde dem på strå, og det ble tretten lange strå fulle. Om kvelden spiste vi dem med sukker og fløte.

Vi satt på høylassene hele dagen og hoppet i høyet på låven.

Berit og Anna har ikke hund og ikke kaniner og ikke andre dyr som de eier selv. Men de har en farfar. Det er sikkert den snilleste farfaren i hele verden. Alle vi barna i Bakkebygrenda kaller han farfar, enda han ikke er farfar til oss alle sammen, bare til Berit og Anna.

Etterpå fant Anna ballen, og så slo vi ball i flere timer. Vi gikk og la oss mye senere enn ellers, men det gjorde ikke noe, for vi hadde sommerferie og kunne sove så lenge vi ville neste dag.

Iblant spiser Lars og Bosse og Ole skolematen opp på veien, lenge før vi er kommet til skolen.
- En kan vel like godt ha maten i magesekken som i ryggsekken, sier Lars.