Bokelskere.no

Man vil bli elsket, i mangel av det å bli beundret, i mangel av det å bli fryktet, i mangel av det å bli avskydd og foraktet. Man vil inngi menneskene en eller annen slags følelse. Sjelen skjelver av skrekk for tomrommet og ønsker kontakt for enhver pris.

Et ur uten visere har noe utglattet og tomt over seg som minner om ansiktet til en død.

Og dikterne selv? Er det da virkelig de som skriver tidens lover? Ja, Gud vet. Jeg tenker snarere at de er instrumenter som tiden spiller på, eolsharper som vinden synger i.

[...]samtidig en tilfreds hustrumine som om hun bar magen sin foran seg på et brett av nysølv.

[Om kunst, diktning] Men kilden heter ikke kjærligheten, den heter: drømmen om kjærligheten.

Ingenting forringer og trekker et menneske så mye ned som bevisstheten om ikke å være elsket.

På den tiden da jeg var ærgjerrig, utformet jeg en for øvrig meget vakker uttenkt plan om å erobre hele jorden og forandre forholdene her, slik at alt ble som det burde være; og når det til slutt ble så bra at det nesten begynte å bli kjedelig, da skulle jeg forsyne meg med så mange penger jeg trengte og snike meg vekk, forsvinne i en millionby og sitte i et kafèhjørne og drikke absint og more meg over å se hvor galt alt gikk etter at jeg trakk meg tilbake..

Besynderlig at det alltid går en skjelving gjennom luften før soloppgang.