Bokelskere.no

Det er en stående vits i dyrehagebransjen, en sliten vits, at dokumentmengden som skal til for å selge en spissmus, veier mer enn en elefant, at dokumentmengden som skal til for å selge en elefant veier mer enn en hval, og at en aldri, aldri må prøve å selge en hval.

Jeg har så mange vonde netter å velge mellom at jeg ikke har utpekt noen av dem til mester.

Jeg har ingenting å si om mitt yrkesliv, foruten at et slips er en renneløkke, og selv om den er opp ned, vil den henge en mann hvis han ikke tar seg i akt.

Livet er et kikkhull, en eneste liten åpning til noe veldig - hvordan kan jeg gjøre annet enn å klamre meg til dette korte, krampaktige glimtet jeg får av verden? Dette kikkhullet er alt jeg har!

Årsaken til at døden klynger seg tett innpå livet, er ikke biologisk nødvendighet - det er misunnelse.

Smerten er en øks som hugger meg i hjertet.

Milde himmel, hvem ville ant det? Det ville jeg aldri ha trodd. Det hadde vært en godt skjult hemmelighet for meg: Det norske kjøkken var det beste i verden!

Jeg så meg om i skapet etter mat. Jeg fant kartonger med Seven Oceans standard nødrasjoner fra det fjerne, eksotiske Bergen i Norge.

Å velge tvilen som livsfilosofi er som å velge urørlighet som transportmiddel.

I tried to imagine Father saying to me, "Piscine, a lion slipped into the Llama pen today and killed two llamas. Yesterday another one killed a black buck. Last week two of them ate the camel. The week before it was painted storks and grey herons. And who's to say for sure who snacked on our golden agouti? The situation has become intolerable. Something must be done. I have decided that the only way the lions can atone for their sins is if I feed you to them." "Yes, Father, that would be the right and logical thing to do. Give me a moment to wash up." "Hallelujah, my son." "Hallelujah, Father."