Bokelskere.no

Hele mitt liv består av kontraster, og jeg har lært meg til å se de to sidene av mynten. I de mest jubelombruste stunder taper jeg aldri av syne at jeg har andre tunge og triste stunder i vente lenger fremme i veien, og når jeg synker ned i sorg, venter jeg bare på at solen skal komme frem.

Problemet med skjønnlitteratur er at den må være troverdig, men det er det sjelden virkeligheten er.

Dagens opplevelser er morgendagens minner.

Stillhet før fødselen, stillhet etter døden, livet er bare støy mellom to uutgrunnelige stillheter.

Sorgen er uunngåelig på vår ferd gjennom livet, men det sies at den nesten alltid er til å holde ut dersom man ikke prøver å gjøre motstand mot den, og at man ikke lar angsten komme i tillegg.

Jeg følte meg alltid annerledes, så lenge jeg kan huske, har jeg stått utenfor.Jeg hørte ikke virkelig til i familien, det sosiale miljøet, en bestemt gruppe. Jeg tror det er denne følelsen av ensomhet som avføder de spørsmålene som driver noen til å skrive, og i jakten på svarene unnfanges bøkene.

Min mors liv er en roman som hun har forbudt meg å skrive. Jeg kan ikke røpe hennes hemmeligheter og mysterier før femti år etter hennes død, og da vil jeg jo for lengst ha blitt fiskeføde, dersom etterkommere følger anvisningene og strør asken min på havet.

Til denne stund har jeg aldri delt fortiden med noen, den har vært min siste hage, hvor heller ikke den mest påtrengende elsker har fått kikke inn. Ta den, Paula, kanskje den kan være til hjelp, for jeg tror ikke din finnes lenger, den har kommet bort for deg i denne lange drømmen, og ingen kan leve uten minner.

Når omstendighetene driver oss til ytterligheter, våkner våre verste instinkter, og historien tar en tragisk vending, for de mennene som til daglig har virket så milde, blir til blodtørstige villdyr så snart de finner et godt påskudd og regner med at de ikke vil bli trukket til ansvar.

Escuha, Paula, voy a contarte una historia, para que cuando despiertes no estés perdida.