Bokelskere.no

Gud give, sa han, at mannen må lære å skjønne i tide, den mann som er ment på å gjøre som han selv vil, lever snart nok den dag da han står og ser han har gjort det som han aldri hadde villet.

Nu da denne selsomme forbannelse var blitt hevet, at de kunne ikke få levedyktige barn der ute i Hestviken, hadde hans jevninger gledet seg med ham, og de hadde ment kanskje ble mannen nu mer omgjengelig, ikke en slik gledesøder som han hadde vært - han slukket ut liv og gammen om seg bare ved den måten han satt og taug og glante useende i et godt lag. - Men Olav hadde liksom så lite evnet å møte dem på halvveien - han var og han ble den argeste tverrblei som ingen og intet kunne trives med.