Bokelskere.no

Romanifolket er en egen folkegruppe som har levd i Norge gjennom
århundrer. På Sørlandet ble dette folket kalt "fant" og på Vestlandet
"splint". På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge var det vanligvis
"tater" som ble brukt. I lover og offentlige dokumenter ble
"omstreifere" benyttet. Selv kaller folkegruppen seg reisende,
vandriar eller romanifolket. Språket kalles romani. Romanifolkets
opprinnelse har vært omdiskutert. Samfunnsforskeren Eilert Sundt
(1817-1875) mente at "fantefolket" opprinnelig bestod av to stammer:
"Storvandringene" og "småvandringene". Det norske "fantefolket" skulle
være oppstått som en blanding av asiater, fremmede europeere og norske
omstreifende personer. Senere forskere knytter Romanifolket til en
utvandring fra Norvest-India for ca. 1000 år siden. Språklige likheter
underbygger dette. Romanifolket finnes i de fleste europeiske land. I
Norge har folkegruppen holdt til i ca. 500 år.

Fra Glomdalsmuseets nettside.

Vi lå på en slette ved Foss landhandleri innpå Finnskogen. Fra før var vi jo blitt innprentet at vi skulle være redde for store svarte
biler. Svarte biler betydde lensmann eller prest, det. Store, svarte
Citroën-er, 49-modeller, tror jeg, med sølvvinkler i grillen. Rene
mafiabiler. Tidlig på morgenen hørte vi det kom fremmedfolk. Da vi så
at bilene var svarte, gjorde vi som vi hadde lært, vi stakk til skogs.
Der lå vi ungene i skogbrynet og hørte hvordan de diskuterte med høye
stemmer. Men vi forstod ingenting. Så kom det en lastebil ryggende, og
hestene blei ført opp på planet og kjørt vekk. Ingen kunne gjøre noe,
men vi så fortvilelsen. Først senere fikk vi vite at det var
slakterbiler som hadde hentet hestene. Nei og nei, du ... Det tror jeg
var første og siste gang jeg så bestefedrene mine, Aksel og Gustav,
begge sønner av Stor-Johan, gråte rundt varmen om kvelden, sier Elias.