Bokelskere.no

I Senteret var de trygge på at KGB var til stede over hele verden; der de ikke var, var heller ikke verden.

Statsministeren hørte ikke snøftet fra etterretningssjefen
da det siste ble sagt, men følelsen av ubehag økte mens
overvåkningssjefen snakket. Det lå noe illevarslende i alt
den mannen sa, selv om han ikke sa stort. Det var den
vanlige svadaen. Men den ble fremført på en underfundig
måte. Når overvåkningssjefen rapporterte "intet nytt av
interesse", fikk statsministeren følelsen av at han mente
det motsatte. Mannen var farlig, han overskred alle grenser
i jakten på spioner og kommunister, stakk nesa si i alt.
Helst kunne han tenke seg å fjerne ham, likesom utenriks-
ministeren. Det måtte være mulig å finne en som var mer
fleksibel, mer villig til å bøye seg.

-Da antar en at vi kan slutte for idag. Takk for fremmøtet
og god helg.
Statsministeren sukket. Dagen som hadde startet så fint,
med det gode været og spaserturen gjennom byen, var blitt
riktig utrivelig. Men dagen var ikke slutt, nå skulle han
på Hadeland og delta i en partifest.
Han skulle holde festtale og dele ut jubileumsnåler til
partikamerater for langt og trofast medlemskap. Slikt var
mer hyggelig, og kunne kanskje rense sjela for ubehag etter
møtet i Sikkerhetsutvalget. Og i morgen var det søndag,
uten avtaler eller forpliktelser. Han håpet været holdt.
Statsministeren skyndte seg ut av Regjeringsbygget, og
rakk en kopp kaffe og prat hjemme på kjøkkenet før han dro
utenbys.