Bokelskere.no

Byen [Oslo] har sin egen morgenrytme på lørdagene. Også lydene er annerledes. Det er lengre stille i gatene od det blir ikke det samme travle, støyende morgenrushet som på hverdagene. Det er langt mellom bilene og enda lenger mellom trikkene, og mellom tuting i bilhorn og klemting i trikkebjeller. Folk som er tidlig ute - de som fortsatt må jobbe på lørdagene også - har bedre tid og beveger seg roligere bortover fortauene i et slags lørdagstempo. Holmenkollåsen ligger alt og bader i den tidlige, friske morgensola, mens Ekerbergåsen ligger i morgenskyggen. [...]
Smykket på byens morgendrakt denne lørdagen var fjorden. Den lå der helt blikk stille og lot seg varme av sola som steg opp over åsene øst for byen. Det eneste som laget riper i speilflaten var måkene som drev sine morgenøvelser [...]

Fytterakker'n for et liv. Hva hadde han egentlig igjen for denne indianerleken? Fan ta russerne og kommunistene. Kanskje burde han søke seg tilbake til krimmen og ta seg av realt tjuepakk som en kunne arrestere, sette håndjern på, vri sannheten ut av bure inne bak lås og slå. Dette var mest som å jobbe i en sekk med ull i en bekmørke. Med hendene bundet på ryggen.

Statsministeren sa sjelden «jeg» i formelle møter og samtaler, da gikk det i «en» og «vi». Jeg-formen reserverte han for fortrolige samtaler. Når han siden refererte til at «noen av oss har snakket sammen», betydde det i virkeligheten at det var han som hadde talt, lyttet og besluttet.

Mange skjønner ingen ting av dette. Muligheten for at det går tråder fra dette spillet og inn til KGB, er mer usannsynlig enn sannsynlig. Nettopp derfor er det sannsynlig. Når det gjelder oss, skulle vi jo fortrinnsvis overvåke og bekjempe fiender av vårt samfunn - i stedet blir vi virvlet inn i en delikat politisk manipulasjonsspill. [...]
- Jeg har strevd mye med begrepene sannsynlig og usannsynlig. Hva er sannsynlig og hva er usannsynlig? Jeg datt flere ganger ned i kløften mellomm begrepene, inntil jeg lærte: Det mest usannsynlige blir ofte det mest sannsynlige - nettopp fordi det er det mest usannsynlige. Det usannsynlige er det sannsynliges beste kamuflasje, usannsynlighetene er den konspirative virksomhetens tryllemiddel - jo mer usannsynlig jo mer sannsynlig.
Det andre er [...] at skal du inn til selve kjernen av sannheten på denne arenaen, må du jobbe deg gjennom minst tre lag med unnsanheter. Og tro meg: Bedrageriet er alltid mer intelligent og besnærende innpakket enn ærligheten. Men min taktikk i morgen er den jeg har fulgt i den senere tida. Jeg lar dem få vite akkurat så mye at de forstår at jeg vet mer - men ikke hva. Informasjoner og kunnskaper er vår viktigste ressurs og vårt beste forsvarverk. Er vi ikke på høyde, blir vi feid av banen.

Det jeg kan gjøre, er å forhøre meg hos mine kolleger og kontakter i London, Bonn, Københaven og kanskje Stockholm, om de har noe om dette. Kommunistene går jo i takt - det gjør det enkelte ganger lettere for oss.

En annen årsak var at han hadde analytiske evner - som sjefen gjerne uttrykte det - og han hadde evner til å grave frem politiske informasjoner og koble dem slik at det ble forståelige bilder ut av dem. Det politiske liv var jo ikke alltid like lett å forstå.

Den andre årsaken til KGB-offensiven er at de øker sine militære interesser or forberedelser. Hvor enkelt, billig og raskt kan de ta oss? Det regnestykkets viktigste faktorer er at de på forhånd har spionert oss sønder og sammen slikt at de vet om hvert gevær og hver patron vi har, og at de har etablert et finmasket nett av agenter som trer i aksjon med én gang de banker på.

Det er jo sånn kommunistene arbeider - en merkverdig trang til å ha bibler - teser - som teoretiske direktiver for sin virksomhet. Det går en rød tråd fra «Det kommunistiske manifest» i 1848, på noen få sider til neste års utgave av «Marxismen - Leninismens grunnlag» på flere hundre - spekket med teoretisk hjernespinn. Kommunistene har for lengst snudd Bukharins læresetning om at «et program må ikke diktes frem av hodet, det må tas ut av livet selv» trill rundt. Kommunistene har gjort hodene om til laboratorier og livet til en brysom faktor som de ikke får til å stemme med teoriene.

Den som kan og vet mest har et overtak. Informasjon og kunnskap er dette spillet viktigste brikker, både den informasjon man gir fra seg, den man tilfeldig, men bevisst, slipper ut - og den man holder tilbake. Min oppgave er å sørge for at de rette personene vet det de bør vite, det er min rolle i dette spillet. [...] Informasjon er denne krigens ammunisjon, skjønner du.

[om politikk i Folkets Hus] [...] noen ropte på Jesus, noen på Marx og andre på høyere lønn og kortere arbeidstid. Noen ville at alt skulle forandres, og noen ville at det måtte forbli som nå, og andre ville tilbake til det som var. Riv ned - bygg opp - nei - ja. Med sterke ord ble barrikadene stormet, og med like sterke ord ble de forsvaret. Taktikk og tøv, seriøst og useriøst, ekte og uekte, intriger og idealisme og frelse fra synden - alt levde vegg i vegg. Her var de alle: - «de rene og ranke», «de kolde og kloke», «de bitre og steile» og de med «brennende hjerter» - for å si det med Rudolf Nielsen. Her var de - sammen med de skuffede, de ensomme, de forsmådde, de rotløse og de søkende. Møtelivet i Folkets Hus var i noen kveldstimer intenst og mangfoldig. Alle ble de hørt - om ikke akkurat bønnhørt.