Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
-Det er ikke nødvendig å klatre opp på et fjell for å vite at det høyt.
"Folk fortsetter å spasere og prate, de skotter på de to middealdrende pilegrimene og tenker at sannelig er det mange rare mennesker her i verden, alltid vil de prøve å gjennopplive en fortid som allerede er død"
Regnet gjødslet jorden, og vannet skulle vende tilbake til himmelen etter at det hadde fått et frø til å spire, et tre til å vokse, en blomst til å folde seg ut.
Vi tror at jo flere mennesker som tror på det samme som vi tror på, desto sikrere er det at det vi tror på er virkelighet. Og det er det aldeles ikke.
Drømmen er det som gir sjelen næring, slik maten er kroppens næring.
Veien viser oss alltid den beste måten å komme dit på, den beriker oss mens vi går på den.
Alle er utkåret, hvis de istedenfor å spørre "hva har jeg her å gjøre", bestemmer seg for å gjøre noe som vekker hjertets begeistring.
Den gode strid er den som utkjempes fordi hjertet vårt krever det. I de heroiske tidene, i de omvandrende riddernes tid, var det lett. Da var det mye land som skulle erobres og mange ting som skulle gjøres. Men i våre dager har verden forandret seg mye, og Den gode strid er flyttet fra slagmarkene og inn i oss selv.
Den gode strid er den som utkjempes i våre drømmers navn. Når de bryter løs i oss med full styrke - i ungdommen - har vi stort mot, men vi har ennå ikke lært å kjempe. Etter mange kraftanstrengelser lærer vi til slutt å kjempe, og da har vi ikke lenger det samme kampmot. Derfor vender vi oss mot oss selv og blir vår egen verste fiende. Vi sier at drømmene våre var barnlige, vanskelige å sette ut i livet , en frukt av vårt manglende kjennskap til livets realiteter. Vi dreper drømmene våre fordi vi er redde for å utkjempe Den gode strid.
Hele min innsats hadde vært rettet mot belønningen. Jeg hadde ikke forstått at når vi ønsker noe, må vi ha et klart formål med det vi ønsker oss.