Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Vi merker ikke når mørket kommer, jorden
tømmes for lys hver kveld, også under
sengene.
Helt lydløst bak hvert støvkorn
løftes det bort og ut av vinduene,
også inne i sko-skapet mellom lissene
og de tynne maljer
mørkner timene. Glass som tømmes
stille helt til bunnen, selv ditt ansikt
der speilet kjenner du ikke igjen.
Når solen skinner på kineserne
er det stjernenatt hos oss.
Og omvendt. Asia er stort.
Halvparten av verdens landmasse.
Ligner en elefant.
Europa er støt-tennene,
Sibir den bøyde ryggen,
India den alltid rumlende mave.
Og Kina, midtens rike
er dens mektige hofter og lår.
Det er der den reiser seg.
Elefanten er et godlynt dyr
vanligvis.
Men tirr den ikke.
Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.
Nå
går et stykke av evigheten
titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet
som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.
Nå
er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da, eller flytt på deg.
Alltid kommer det først til stenene
-lyset, som det dreier seg om blindhet.
Først til stenene som en kulde,
gjenoppdannelse, en gråt
uten lyd.
Bruddstykkevis oppheves natten,
konstateres efterhvert
tilbakevendelse av gravkors,
rennestener hustak
men diffust, som gjennem vann.
-noen som trenger seg inn til oss
og prøver å se hva ingen før har sett,
pannen støter mot en mur,
foten snubler over stener.
Kanskje ditt hjerte, som natten ikke vil gi hvile.
Din død, men noe i din drøm må først gå bort.
Det var en gammel natt som kom.
Velkjent og litt trett. Alt
visste hun om, vegger og tak
og tankene, hvor de for.
Hun skrudde fuglene ned,
ba kvelden gå hjem til sitt,
strikkepinnene gå - det store
grå regnet som skal være ferdig til høsten.
Du har det i deg.
Langt inne i deg et sted.
Det gule, glanende øyet. Og tanken:
som er kaldere enn is.
Inne i deg og godt gjemt:
Stirreøyet som kan se gjennom mur.
Og tanken (Gud hjelpe oss alle)
skarpere enn et sverd.
Hva gjør vi?
Lar det høre natten til?
Godt gjemt.
Ja.
Nei.
Månens tommelfinger blar i nattens bok.
Finner en sjø hvor ingenting er trykt.
Tegner en rett strek. Det er alt
den kan.
Det er nok.
Tykk strek. Rett mot deg.
-Se.