Bokelskere.no

Den som vil se alt fra to sider får trøbbel der det ikke er bro.

VIL DETTE LIKEVEL BLI EN LUKKET BOK?
Det kommer helt an på hvordan du holder den i hånden.

Fantasien er alle andre gode egenskapers mor.

Hva er utgangspunktet for meg? Først og fremst: jeg skriver aldri en bok om noe jeg har greie på eller vet for mye om.

Så er altså humor et selvbedrag?
Humor er en hvit løgn.
Den som ikke liker hvite løgner, fortjener å gå med paraply og stresskoffert hele livet – besatt av tanken på å holde vekten og unngå hull i tennene.

[Interessant betraktninger rundt virkelighetslitteratur fra Bringsværd her. Boka kom ut i 1989.]

En hvilken som helst klattmaler har borgerskapets velsignelse til å male seg selv i helfigur og med svaiende ståpikk. Det ventes nesten av ham.

En forfatter som blander seg selv og sitt privatliv inn i sine romaner, er ekshibisjonist og kulturrådet vet hva.

En maler og en billedhugger bruker levende modeller. Det regnes som god kunst om han får det til å «ligne», slik at vi ser hvem det skal forestille.

For en forfatter er det ufint å bruke levende modeller. Og uansett hva han gjør eller ikke gjør, må han for Guds skyld sørge for at det ikke «ligner», ingen må kunne kjenne seg igjen …

Meningen er antagelig at litteraturen bør holdes på avstand.

Av dette slutter jeg at ord anses som farligere enn bilder. At det hele altså er et forkledd kompliment.

Men sett at det bare er det private som kan være generelt? Og bare det rent personlige som kan bli virkelig almen-menneseklig?

...et ti-år preget av beinhard sosialrealisme. Det var ikke så
enkelt å vinne forståelse for at man ikke kjente seg tiltrukket
av endeløse nitide skildringer fra "det sanne, virkelige og
proletære kjøkken-, kjønns- og fabrikkliv" ... tiåret da unge
skrivende mennesker så det som plikt å frelse verden minst tre
ganger før frokost ...

I Norge har vi vært spøkefulle til å legge vårt hoved-universitet
til stedet som antagelig betyr "gjør mennesker blinde".
På 70-tallet levde Blindern virkelig opp til sitt navn. (...)

Ett fristed fant jeg i disse årene: at jeg likte å skrive for barn.