Bokelskere.no

Motsetningen mellom liv og død er et gjennomgangstema både i hans liv og i hans diktning. Noen av hans ærligste og beste salmer har sprunget fram av denne motsetningen. Oppriktigheten kommer kanskje tydeligst til uttrykk i At sige verden ret farvel.

Da gudstjenesten omsider ebbet ut, hadde den vart i over fem timer.

Menneskehjertet er det vidunderligste Gud har skapt, heter de i en tale han holdt for unge mennesker, thi det er så lite at det kan rommes i et menneskebryst og dog så stort at det kan romme hele himmelen, hele helvete og vanligvis noe av begge.

Grundtvigs glade kristendomsform og optimistiske menneskesyn måtte komme til kort i møte med den asketiske og alvorstunge norske kristentradisjon.
...
Grundtvigs innflytelse på norsk kristenliv kan best spores i våre salmebøker.

...Bjørnson er ikke i tvil om at det er Grundtvigs kristendomsform som har livets rett.

For mange i Norge var Grundtvig om ikke Gud, så i alle fall en av tidens store menn. ...
Til og med Stortinget avbrøt forhandlingene for å lytte til høvdingen.

Skolen for livet var en historisk- poetisk skole som skulle vekke undringen hos de unge - undringen over livets rikdom og menneskets muligheter. Under hele folkehøyskoleideen ligger Grundtvigs syn på mennesket som det guddommelige eksperiment av ånd og støv. Det var skolens oppgave å vekke mennesket til bevissthet om eget verd og egen verdighet. På denne måten kunne grunnen beredes for Guds tale til mennesket.

Jo mere grammatikk eller matematikk en gutt lærer, dess mere forderves han både for livet og lærdommen, for vingene hvorpå hans sjel skulle oppsvinget seg og hans ord bevege seg, klippes derved av ved roten for å gjøre dårlige penner av dem, og der innledes blekk i stedet for blod i hans årer, så livskilden forstoppes og hjertekammeret forvandles til et blekkhorn...

I det lavloftede, beskjedne kirkehus kom det levende ord til å tenne en ild. Vartov ble et åndelig kraftsentrum, Grundtvig en institusjon. Ikke minst fikk hans virke uante konsekvenser for skolen.

Skolen burde være eksamensfri, den obligatoriske kristendomsundervisning i folkeskolen skulle avskaffes, borgerlig vielse burde innføres, trykkefriheten skulle være uten begrensninger, og han kunne godt tenke seg en borgerlig konfirmasjon. Dette nærmest demonstrative frihetskravet skyldtes dels hans tro på det gode i mennesket og dels hensynet til det levende ords muligheter.