Bokelskere.no

Vær utålmodig menneske Langsomt blir allting til. Skapelsen varer evig. Mørket ble lys og lyset ild, og mennesket våknet en dag og sa: Jeg vil!

Rør ikke ved mitt hjerte i dag. Våren har gjort det alt. Bølger av gammelt nederlag kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn. -Trodde jeg det var borte? Si ikke noe. Nevn ikke navn. Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv verre enn sult og tørst. Rør ikke ved mitt hjerte i kveld. Våren har vært her først.

ØYEBLIKKET

Som en siste bønn er hennes hånd strakt frem mellom glassene og roper etter hans. Ellers er det ganske stille mellom dem, ganske stille etter deres siste dans.

Hjertet vet det alt, skjønt hånden ennå ber: Like ugjenkallelig som døden selv er det når en kropp som ikke elsker mer uten ord har sagt en annen kropp farvel.

AUST-VÅGØY Mars 1941

De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen.

La våre hjerter hugge med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det idag.

De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.

Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?

Mauren