Bokelskere.no

«Jeg vil så gjerne treffe deg, Stephanie?»
«Vil du det?» Og så plutselig, gjennom tausheten ble hun vâr hans sårethet og smerte. «Jeg er dum... Jeg vil gjerne treffe deg, jeg også. Veldig gjerne.»
«Jeg sier alltid den gale tingen, Stephanie. Bær over med meg.»
Hun lo. «Vent til jeg begynner å snakke kinesisk,» sa hun.
Å, den stemmen, den latteren. Han ville aldri få lyttet nok til musikken i stemmen hennes. Og han begynte å le, og lettelsen overveldet dem begge og han hvisket til henne på kinesisk: «Å, jeg er din og dette gjør meg tilfreds, og glad over min smerte.»
Og hun spurte: «Hva sa du?»
Han svarte: «Jeg har fortalt deg noe på mitt eget språk som jeg ikke kan si på ditt, Stephanie.»