Og så begynte han å synes synd på den store fisken som han hadde fått på kroken. Han er praktfull, og han er rar, og hvem vet vel hvor gammel han kan væære, tenkte han. Aldri har jeg hatt på kroken så stor en fisk, eller en som oppfører seg så rart. Kanskje han er for klok til å sprette. Han kunne ødelagt meg ved å sprette, eller ved å styrte vilt av sted. Men kanskje han har vært på kroker mange ganger før og vet at det er på denne måte han bør utkjempe sin kamp. Han kan jo ikke vite at han bare har én mann mot seg, eller at det er en gammel mann.